Presset, men ikke slått

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ifølge den ukrainske utenriksministeren nå klar for å diskutere en fredsavtale direkte med Vladimir Putin.

Det er i skrivende stund ikke kommet noe svar fra Moskva, men uansett om forhandlingene trekker i langdrag, er det ingen tvil om at det nærmer seg et tidspunkt for at Zelenskyj må krype til korset og inngå en bitter fredsavtale med Moskva.

Hva er det som er avgjørende når en part i en væpnet konflikt innser at det ikke er andre muligheter enn å godta vilkår som de i utgangspunktet kalte helt uakseptable? Det er nærliggende å se på historien til et annet av Russlands naboland, invadert av russerne mange ganger gjennom historien.

Den 9. mars 1940, seint på kvelden, kom Finlands regjering sammen i
Helsingfors. Rapporten fra fronten i Karelen var nedslående. Dette var to og en halv måned etter at Sovjetunionen hadde gått til angrep, i det de selv kalte en hjelpeaksjon for det finske folk.

Målet var å ta kontroll over hele landet, noe som ble understreket av at de sovjetiske myndigheter i begynnelsen av desember 1939 opprettet en egen «folkeregjering» under Otto Wille Kuusinen, i den erobrede grensebyen Terijoki.

«Frigjøringsoperasjonen», det verden i dag kjenner som Vinterkrigen, gikk ikke etter planen, og en forbauset verden fikk se bilder av ødelagte sovjetiske kolonner med militærkjøretøyer ved Suomussalmi i januar 1940.

Men til tross for at nesten 10.000 nordiske frivillige, blant dem 700 nordmenn, kom finnene til hjelp, så var det ingen land som formelt ville kaste seg inn i krigen på finsk side.

Da regjeringen var samlet til krisemøte 9. mars, var rapportene fra fronten at det ikke var mulig å holde ut mer enn noen dager, kanskje bare én, ifølge sjefen for det 2. armékorps general Harald Öhquist.

Finland måtte i realiteten gå med på alle krav som sovjetledelsen med Josef Stalin i spissen satte fram. 8 prosent av landområdet med byene Viborg og Sordavala måtte oppgis. I tillegg fikk sovjetiske militære overta havnebyen Hangö i vest for 30 år.

Mer enn 400.000 finner ble drevet på flukt og måtte finne seg nye hjem. Men Finland bevarte sin selvstendighet, og «hjelpeaksjonen» ble i realiteten totalt mislykket, til tross for at Sovjetunionen fikk flyttet grensene, også langt forbi der hvor frontlinjen gikk da våpenhvilen trådte i kraft 13. mars 1940.

På mange måter er Zelenskyj og Ukraina i en gunstigere situasjon enn det Finland var i 1940. Da Vladimir Putin satte i gang sin militære «spesialoperasjon» 24. februar 2022, var målet å ta kontroll over Ukraina, gjennom å innsette et russiskvennlig styre i landet.

På samme måte som Stalin møtte kraftig motstand ved Suomussalmi, så ble Putins soldater tvunget tilbake utenfor de to største ukrainske byene Kharkiv og hovedstaden Kyiv.

«Spesialoperasjonen» gikk over til en utmattelseskrig, der Russland nå prøver å slite ut et mindre Ukraina gjennom tallmessig overlegenhet på slagmarken og ren terrorisering av sivilbefolkningen gjennom bombing, som det som skjedde i julehelgen.

Samtidig har Ukraina de siste ukene, blant annet ved å ta tilbake kontrollen over den strategisk viktige byen Kupjansk, vist at de ikke er slått og at det vil koste Putin dyrt å fortsette krigen.

Finland viste det samme til Stalin og de sovjetiske generalene sommeren 1944, da de klarte å stoppe en sovjetisk offensiv ved Tali–Ihantala, ved avslutningen av det som vi i dag kjenner som fortsettelseskrigen.

Nå skal Ukraina, Russland og USA kna på en 20. punkts plan for å få stoppet
krigshandlingene, der det viktigste for Ukraina er å hindre et nytt angrep fra
Russland, gjennom sikkerhetsgarantier fra Nato og USA.

Et ukrainsk medlemskap i EU vil være et slags plaster på såret for at landet ikke kan bli medlem av den vestlige forsvarsalliansen, i en ikke definert framtid.

Men det som kommer til å bli svært komplisert, er hvordan freden skal implementeres langs en mer enn 1000 kilometer lang frontlinje.

Her har Ukraina gått med på at Russland etter alt å dømme biter seg fast i store deler av Øst-Ukraina, også i fylkene Kherson og Zaporizjzja.

Russland krever full kontroll over hele Donbas-området, det vil si også de deler med blant annet byene Slovjansk og Kostjantynivka, som ukrainske styrker fremdeles kontrollerer.

Her jobbes det nå med et kompromiss, der man prøver å gjøre dette til demilitariserte økonomiske soner.

Men en tilbaketrekning av ukrainske styrker her vil i avgjørende grad svekke landets muligheter til å stå imot et nytt russisk angrep. Noe som ikke er utenkelig, internasjonale sikkerhetsgarantier til tross.

Hva som skal skje med det som en gang var Europas største atomkraftverk i
Zaporizjzja er også uløst spørsmål. Russiske styrker okkuperte kraftverket allerede under de første ukene av invasjonen av Ukraina i 2022.

De amerikanske forhandlerne har forslått at USA, Russland og Ukraina hver kontroller 1/3 av produksjonen fra kraftverket, og at det hele overvåkes av amerikanske myndigheter.

Ukraina ønsker en annen brøk her, og vil også ha demilitarisert atomkraftverket og det sprengte vannkraftverket ved Kakhovka lenger nede langs Dnepr-elven.

I tillegg er det et viktig punkt i forslag til fredsavtale, som sier at både i Russland og Ukraina skal det i skolene settes i gang kurs for å fremme toleranse overfor forskjellige kulturer og religioner.

Dessuten skal Ukraina akseptere EUs regler for religiøs toleranse og beskyttelse av minoritetsspråk.

Dette siste kan til en viss grad imøtekomme Russlands krav om det russiske språkets plass i ukrainske skoler og i samfunnet ellers.

Det vil også åpne for at deler av den ortodokse kirken i Ukraina fortsatt kan ha forbindelse med patriarken i Moskva, noe som i dag blir sett på som ulovlig og landsforræderi. Patriark Kirill i Moskva har da også åpent støttet Putins krig mot Ukraina.

Det er ingen tvil om at fredsvilkårene er tøffe for et Ukraina som nå i snart 12 år har stått imot russisk aggresjon.

Samtidig kan Ukraina, på samme måte som Finland under Vinterkrigen, gå inn i forhandlingene med det store Russland med hevet hode.

De er presset, men ikke slått på slagmarken. Ukraina har på sett og vis vunnet denne krigen, når vi vet hva slags mål Vladimir Putin satte seg da han ga ordre om angrepet i februar 2022.

Og Finland er i dag et sterkt og moderne velferdssamfunn, og til og med «verdens lykkeligste land».

«Ta mej fa’n, äran har vi reddat» sa en finsk soldat til den norske legen Arne Hvoslef etter at vilkårene i fredsavtalen i mars 1940 ble kjent.

Så det finske eksempelet kan være bra ta med seg når Volodymyr Zelenskyj og ukrainerne nå må gå med på det som i tråd med all internasjonal rett er en urettferdig fred, der aggressoren blir belønnet, i alle fall på kort sikt.

Morten Jentoft er tidligere journalist i NRK og forfatter. Han har tidligere bl.a. vært NRKs korrespondent i Russland, men er nå pensjonist.