På verftet til Cemre shipyard i Tyrkia ligger to rustbrune skrog, omgitt av stillas og kraner. Dette skal bli Norges nye, grønne, flaggskip.
Egentlig skulle de ha vært i trafikk allerede i fjor høst. «Skallet» skal bygges ferdig her, før de skal slepes til Norge.
Ifølge Torghatten skal den første ferga slepes til Norge i slutten av februar, og den andre i slutten av mai. Slepet vil ta en måned, men det er avhengig av været.
Foto: Cemre Demircioğlu / The Black SeaPå Myklebust verft på Sunnmøre skal de gjøres klar til en av de lengste og heftigste fergesambandene her til lands.
De skal gå på fremtidens drivstoff. Utslippsfri og ideell for store båter.
– Et skikkelig startpunkt for hydrogensatsing i Norge, sa tidligere statsminister Erna Solberg (H) til NRK da de ambisiøse planene ble lansert i 2020.
Den gang var målet at hydrogen skulle overta for flytende naturgass på fergene til Lofoten fra nyttår i 2024. Senere ble oppstarten satt til 1. oktober i 2025.
Slik skal de nye hydrogenfergene til Torghatten Nord se ut, og skal gå mellom Bodø, Røst, Værøy og Moskenes i Lofoten.
Foto: Torghatten NordMen ett halvt år senere renner pengene ut for fergeselskapet Torghatten Nord som vant kontrakten om å drifte det som blir verdens største hydrogenferger.
For verken de to hydrogenfergene eller fabrikken som skal levere drivstoffet er i nærheten av å være klare.
Trekkes flere titalls millioner
Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å følge opp at Torghatten Nord oppfyller kravene i kontrakten.
En kontrakt på nesten 5 milliarder kroner der selskapet forpliktet seg til bygge nye ferger, levere hydrogen og drive dem over Vestfjorden de neste 15 årene.
I betingelsene ble det også varslet om bøter dersom de ikke leverer det de har lovet. Disse bøtene trekkes fra kontraktsummen.
Fra 1. september i fjor fikk selskapet en dagmulkt på 50. 000 kroner for hver dag de første to ukene.
Fra 15. september ble beløpet doblet. Siden har Torghatten Nord fått 100.000 kroner i bot hver dag, sju dager i uken.
Et regnestykke NRK har gjort viser at per 15. februar 2026 utgjør dette 15,8 millioner kroner.
Den første ferga er ifølge Torghatten Nord tidligst på plass 1. oktober i år. Dersom hydrogenfergene blir levert og er klare innen den tid, vil summen på boten til rederiet ha kommet på 38.600.000 kroner.
Avdelingsleder Dag Hole i Statens vegvesen.
Foto: Roar Jonny Strøm / NRKAvdelingsdirektør Dag Hole i Statens vegvesen ønsker ikke å kommentere eller bekrefte regnestykket.
– Vi har antyda flere titalls millioner kroner, og det er det beste estimatet vi har for øyeblikket, sier Hole.
Aller helst skulle de sluppet å sanksjonere selskapet og beløpet skal de diskutere med rederiet. Det viktigste for dem er at fergene kommer på plass så snart som mulig, forteller Hole.
– Vi skal ha en balanse i håndhevingen av de bestemmelser som er aktuelle, slik at det ikke blir klart urimelig for leverandøren, forklarer Hole.
– Stålprisene gikk i taket
Ifølge Torghatten Nord er det flere årsaker til at fergene har blitt forsinket. Blant annet hadde de ikke forutsett Russlands fullskala invasjon i Ukraina da de skrev under kontrakten i januar 2022
– Krigen i Ukraina har gjort at forutsetningene for kontrakten er veldig annerledes enn da kontrakten ble inngått. Vi er i dialog med Vegvesenet om de kommersielle vilkårene, sier administrerende direktør Marius Hansen i Torghatten Nord.
Marius Hansen i Torghatten nord sier at når fergene er på plass, vil de redusere utslippet av CO₂ kraftig. – De nye hydrogenfergene er et klimaprosjekt i verdensklasse.
Foto: Petter Moen Nilsen / NRK– Det medførte at prisene på stål, komponenter og energi gikk i taket.
Hansen forteller at de måtte bruke tid på å områ seg, før de valgte en norsk leverandør til å bygge fergene for seg.
I tillegg har det vært forsinkelser hos verftet i Tyrkia, som skulle bygge skrogene.
– Det henger igjen sammen med det som har skjedd etter krigen i Ukraina. Det har vært veldig høy inflasjon i Tyrkia og mangel på arbeidskraft, forklarer Hansen.
Lover drift i løpet av 2026
Ifølge Torghatten skal de slepe de to fartøyene i slutten av februar og mai. Det tar en måned, men det er avhengig av værforholdene.
Deretter skal de til Myklebust verft på Sunnmøre for å sammenstilles.
Fergene skal slepes fra Tyrkia og hit, til Myklebust verft i løpet av april eller mai, forteller Marius Hansen i Torghatten nord.
Foto: Arne Flatin / NRKHåpet er fortsatt at den første ferga kan gå i rute over Vestfjorden på senhøsten.
– Hydrogenfergene skal være i drift i løpet av siste kvartal i 2026, sier Hansen.
Fergene «Værøy» og «Landegode» som i dag går på naturgass, skal på verksted i løpet av vinteren, for å bytte ut motoren, for å kunne gå på biodiesel.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKBygger ny hydrogenfabrikk til fergene
For å sørge for drivstoff til de nye fergene, ble det bestemt at det også skulle bygges en egen hydrogenfabrikk i Bodø.
Her er en illustrasjon av hvordan fabrikkens skal se ut når den er ferdig, den ligger like ved sentrum og lufthavna i Bodø.
Foto: Green H/Torghatten NordSelskapet Green H var de som fikk oppgaven med å produsere drivstoff til fergene.
Fabrikken kommer til å koste rundt 1,2 milliarder kroner, der Enova har støttet dem med 128 millioner kroner.
Også fabrikken skulle stå ferdig 1. oktober i Bodø ifølge Statens vegvesen. Men denne er altså langt fra klar. Under er en dronevideo fra området, tatt tidlig i desember 2025.
– Vi planlegger å være i produksjon når Torghatten trenger hydrogen til fergene sine, sier Petter Olsen Bertheussen.
Han er regionleder for Green H i nord. De nye fergene til Torghatten Nord blir deres viktigste kunde.
Petter Olsen Bertheussen i Green H sier veggene på fabrikken er preprodusert, og vil være på plass i mars. Det ligger mye arbeid i bakken, for å sikre at fabrikken står på stabil grunn.
Foto: Beth Mørch Pettersen / NRKSelv om det ikke er mye som er klart enda, så er målet å produsere opp til 8,5 tonn såkalt «grønt» hydrogen, hver eneste dag.
Og ifølge Bertheussen skal de være klar til å levere når den første ferga skal legge fra kai på slutten av dette året.
Ikke første gang
Det er ikke første gang fergeforbindelsen til Lofoten blir et prøveprosjekt for ny teknologi. I 2013 opplevde reisende og lokalbefolkningen på øyene i Lofoten at det var store innkjøringsproblemer med de da flunkende nye fergene, som gikk på flytende naturgass.
I løpet av et halvt år i 2014 registrerte Statens vegvesen at fergene hadde sviktet over 800 ganger.
Ordfører Elisabeth Mikalsen sier det viktigste er at de får en løsning som er trygg og stabil, og som faktisk fungerer i hverdagen. – Da må det få ta den tiden det tar, sier hun.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKOrdfører Elisabeth Mikalsen på Røst håper ikke historien gjentar seg. Det viktigste for dem er en trygg og stabil løsning.
– For oss som bor på Røst er fergetilbudet helt avgjørende for at hverdagen både for innbyggere og næringsliv til å fungere. Når du bor på ei øy uten fastlandsforbindelse, er ferga selve livsnerven vår, sier Mikalsen.
Hei!
Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du konkrete tips som vi bør kikke nærmere på? Send oss gjerne en e-post, eller ta kontakt på Signal.
Publisert 17.02.2026, kl. 12.06

















English (US)