2 weeks ago
25
Mat- og energivarer bidro mest til oppgangen.
Publisert 10.10.2025 08:15 Sist oppdatert 8 minutter siden
Konsumprisene med 3,6 prosent fra september 2024 til september 2025, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er en oppgang på 0,1 prosentpoeng fra august.
Det er særlig prisutviklingen på mat- og energivarer som løftet prisveksten.
– Ser vi bort fra energivarene og endringer i avgifter var prisveksten på 3,0 prosent. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE har vært stabil rundt dette nivået i fire måneder, siden juni, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
– Positive nyheter
Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge mener tallene viser en utvikling i riktig retning.
– Selv om prisveksten fortsatt er høyere enn inflasjonsmålet på to prosent, er dette egentlig positive nyheter. Tallene er lavere enn det Norges Bank selv hadde anslått, sier Knudsen til TV 2.
Han peker på at dette kan påvirke renteutsiktene.
– Det styrker kjøpekraften til folk, og viser at prisveksten er litt lavere enn forventet. Det kan fremskynde et rentekutt. Både Norges Bank og markedet ser mot neste sommer for mulige kutt, sier han.
Ifølge Knudsen øker sannsynligheten for at Norges Bank vil kutte renten fremover.
– Svenskene har allerede kuttet renten, kronekursen er der man forventet, og inflasjonen har kommet lavere enn anslått. Alt dette trekker i positiv retning, sier han.
Svakere nedgang enn i fjor
Samtidig falt matvareprisene med 1,2 prosent i september. Det er typisk en typisk utvikling for høsten, og blant annet prisene på lam, poteter og fisk falt den siste måneden.
Likevel var matprisene høyere enn på samme tid i fjor, noe som er med på å bidra til den generelle prisveksten.
Blant matvarene som har steget mest i pris det siste året finner vi sjokolade, kjøtt og grønnsaker.
– Tross prisfall på matvarer den siste måneden trekker matvareprisene tolvmånedersveksten i KPI opp fra august til september. Dette skyldes at matvareprisene falt mer fra august til september i fjor, enn de gjorde på samme tid i år, sier Espen Kristiansen.
Matvareprisene var 5,8 prosent høyere i september sammenlignet med for ett år siden. Denne veksttakten er 1,1 prosentpoeng høyere enn måneden før.
– Avviket er ikke stort nok
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener utviklingen er lavere enn forventet, men ikke nok til å endre kursen umiddelbart.
– Prisveksten kom inn lavere enn anslagene, men avviket er ikke stort nok til å få betydning. Nedgangen i kjerneinflasjonen har stoppet opp det siste året, og banken vil nok se flere tall før de eventuelt fremskynder planene om rentekutt, sier Hov til TV 2.
Han peker på at inflasjonen i stor grad skyldes svingninger i en bredt sammensatt varekurv.
– Matvareprisene bidro til høyere priser, mens andre komponenter trakk i motsatt retning. Samlet sett ble endringen liten, sier Hov.
Energipriser trakk prisveksten opp
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 3,3 prosent fra august til september, og var 27,0 prosent høyere i september enn for ett år siden. Strømprisene utviklet seg ulikt mellom strømregionene, og spesielt i Vest-Norge økte strømprisene mye den siste måneden.
Prisutviklingen på drivstoff bidro også til å løfte prisveksten. Prisene på drivstoff og smøremidler steg 0,9 prosent fra august til september i år, mens de falt på samme tid i fjor. Dette trakk prisveksten opp fra august til september.
English (US) ·