Problemet med anonym partistøtte gjelder ikke bare små, radikale partier som FOR, men også etablerte partier på høyresiden.
Publisert: 27.05.2025 07:00
I NRKs Debatten nylig avslørte partiet «Fred og rettferdighet» (FOR) hvem som sto bak millionstøtten til kampanjen som hadde prydet T-banevogner i Oslo gjennom 17. mai-helgen.
Det var underlig å høre et parti som, med penger fra en næringsaktør med russiske interesser, argumenterte mot Ukrainas forsvarskamp mot Russland. En kamp som støttes med konsensus i det norske Stortinget.
Det problematiske ved kampanjen er naturligvis at det er russiske talepunkter som når det norske folk. Men det var også problematisk at det lenge var skjult hvor pengene kom fra.
Det er bra at politikere, også fra Høyre, har reagert sterkt mot FOR-reklamene. Men kritikken mot anonyme givere lyder unektelig litt hul når de planlegger å gå i regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet, som gjør det samme: tar imot hemmelige penger.
Frp mottar store deler av sin partifinansiering fra gruppen «Aksjonen for borgerlig valgseier». Med det er Frp i særstilling blant partiene på Stortinget, ved å være det eneste partiet som er villig til å ta imot hemmelig støtte.
Regler for finanisering
Norge har regler for partifinansiering. Gaver på over 10.000 kroner skal meldes inn, og anonyme bidrag over denne grensen skal i prinsippet avvises. Hensikten med partiloven er at det skal være full åpenhet om dette.
Det aksjonsgruppen for borgerlig valgseier benytter seg av, er et smutthull i loven. På den måten har de som stiftelse vært kanal for store overføringer til Frp.
12 millioner kroner ble overført i lokalvalgkampen i 2023. Vi kan bare ane hvor mye det har dreid seg om totalt.
Nå har Arbeiderparti-regjeringen heldigvis sendt et forslag til Stortinget om at dette skal bli ulovlig.
Men mye av skaden er allerede skjedd.
Da det ble kjent at det ville komme et lovforslag mot hemmelighold, svarte Aksjon for borgerlig valgseier med å doble sin anonyme støtte til Frp.
Hva har de å skjule?
La det være klart: Partiene trenger penger for å gjøre jobben sin som en del av vår demokratiske infrastruktur. Å støtte politiske partier økonomisk er i seg selv ikke problematisk – så lenge det skjer åpent.
Når LO gir støtte til partier som ivaretar arbeidstagernes interesser, skjer det for eksempel gjennom en demokratisk medlemsorganisasjon.
Enkeltpersoner som Stein Erik Hagen står også fritt til å støtte høyresidens partier, med mål om lavere skatter for de aller rikeste, som ham selv. Det er en åpen og ærlig sak.
Når noen derimot anonymt bruker betydelige beløp for å påvirke valgutfall, må vi spørre: Hvorfor? Hva har de å skjule? Hvilke interesser står på spill?
Trenger bedre reguleringer
I USA kalles dette fenomenet «dark money» – penger som strømmer inn i politikken gjennom anonyme og uregulerte kanaler.
For å tette smutthull i partiloven trenger vi bedre reguleringer som sikrer større åpenhet. Det er bra at Stortinget skal behandle den saken denne våren, og forhåpentlig kan også Frp snu.
Dette handler ikke om én ideologisk fløy eller ett parti. Det handler om at demokratiet vårt, som i stor grad er bygget på tillit, ikke tåler mørke penger – hverken i lyse T-baner eller på partikontorer.