Putin har gitt stort intervju etter 25 år som Russlands sjef: – Jeg tenker alltid på det

5 hours ago 3

Vladimir Putin (72) har gitt et stort intervju til sin «hoffreporter» i russisk TV. Han snakker om sin etterfølger.

Ole Kristian Strøm

Mandag 5. mai kl. 01:34

Kortversjonen

Vladimir Putin gir stort intervju til russisk TV, 25 år etter at han ble president.
Intervjuet forsvarer krigføringen og trekker paralleller til Peter den Store, sier professor Kristian Gerner.
Putin søker forsoning med Ukraina og sender signaler til Trump.
Situasjonen rundt en Ukraina-avtale er kaotisk, mener Gerner.

Intervjuet er gitt i anledning av at det er 25 år siden Putin for første gang ble valgt til Russlands president. Han overtok for Boris Jeltsin på nyttårsaften 1999 og ble deretter formelt valgt til president våren 2000.

I perioden 2008 til 2012 var Dmitrij Medvedev president, men Putin var også da i realiteten Russlands sterke mann.

Grunnloven gjorde at han den gang ikke hadde lov til å stille til valg.

Den er siden endret. Putin er den lengstsittende sjef i Kreml siden Josef Stalin og kan teoretisk bli sittende til 2036.

Her er noen av uttalelsene fra Putin i intervjuet, som ble vist i sin helhet på statskanalen «Rossija-1» søndag kveld.

Lenger nede kan du lese Russland-kjenner og professor emeritus Kristian Gerners tanker om deler av Putin-intervjuet.

Om etterfølger

– Jeg tenker alltid på det, men til syvende og sist er det det russiske folket som tar avgjørelsen, fordi en person uten folkets tillit neppe vil ha noen reell sjanse til å utrette noe skikkelig. Jeg håper at det dukker opp flere personer, slik at folk har et reelt valg.

Om atomvåpen i Ukraina-krigen

– Det har ikke vært nødvendig å bruke atomvåpen, og jeg håper det ikke blir nødvendig.

Om utfall av krigen

– Vi har nok styrke og midler til at få en logisk avslutning på det som startet i 2022, og med det utfallet som Russland krever.

Om krigen fra 2014

– Vi ble ganske enkelt nødt til å ta beslutningen om må støtte Krim og Sevastopol i 2014. Alternativet ville være å overlate dem til å bli ødelagt. Jeg forsto at det ville innebære alvorlige utfordringer. Og slik ble det: sanksjonene kom umiddelbart. Men jeg mener vi gjorde det riktige.

Om russisk økonomi etter sanksjonene

– Siden 2014 har vi gjort et betydelig fremskritt, nettopp på grunn av sanksjonene som vestlige land innførte etter Krim-hendelsene.

Om Minsk-avtalene for fred i Donbas

– Vi ble lurt. For det første forsto vi ikke alt. For det andre hadde vi, selv om det var forsiktig, en viss tillit til våre avtaler med våre vestlige partnere. De (Vesten) tok seg bare en pause under dekke av Minsk-avtalenes gjennomføring for å bevæpne Ukraina og forberede dem på krig mot Russland.

Om krigen fra 2022

– Vi kunne ikke igangsette drastiske tiltak i 2014 uten å ha gjennomført nødvendig arbeid innen sikkerhet, forsvarsbygging, økonomi og finans. Vi forberedte oss ikke spesielt på dette (fullskala krig). Vi forsøkte oppriktig å løse Donbas-spørsmålet med fredelige midler. Men den andre siden tenkte og handlet annerledes.

Om sin tale på München-konferansen i 2007

– Russland vil enten være uavhengig og suveren, eller ikke eksistere i det hele tatt. Det ønsket jeg å formidle til våre partnere i håp om at de ville lytte og justere sin holdning. Alle hørte det, men ingen reagerte på riktig måte. Det førte i sin tur til dagens tragiske hendelser i Ukraina.

Om Vesten etter Sovjets sammenbrudd i 1991

– Den siviliserte verden bestemte seg for at Russland var svekket, at den historiske staten Sovjetunionen hadde falt fra hverandre, og at det nå var på tide å knuse de gjenværende delene – inkludert Russland selv, som burde deles opp i fire eller fem deler. Jeg hadde ansvar for landets fremtid, og jobbet for å hindre at dette noen gang skulle skje.

Om mulig forsoning mellom Russland og Ukraina

– Jeg tror det er uunngåelig, til tross for den tragedien vi nå opplever. Det er et spørsmål om tid.

Om verdensøkonomien

– G7-landenes rolle i verdensøkonomien vil reduseres videre. BRIKS-landene har allerede passert dem på enkelte områder.

Om tradisjonelle russiske verdier

– Hvis vi ikke baserer oss på våre tradisjonelle verdier, så vil vi ganske enkelt forsvinne. Russland vil miste sin identitet. Vår nasjonale bevissthet først og fremst bygger på moralske og etiske verdier, som er grunnlaget for familien, staten og Russlands fremtid.

Om vestlige verdier

– I vestlig kultur, enten katolsk eller protestantisk, settes materiell velstand først. Ja, åndelige verdier finnes også der, men suksess måles i penger. Dette er grunnen til at Vesten alltid prøver å begrense Russland og gjøre oss mer lydige.

Om Peter den Stores øyne mot Vesten

– Jeg er overbevist om at Peter I ikke ønsket at vi bare skulle kopiere alt. Vi skulle ta det beste, og deretter bygge videre på det for å skape noe enda bedre.

Om Beslan-tragedien der 334 mennesker mistet livet

– Dette var noe helt spesielt – det handlet om barn. For dem som har opplevd dette, vil det aldri forsvinne.

Om forholdet til Kina

– Stein for stein har vi bygget et felles fundament for våre relasjoner – ikke en ny kinesisk mur, men en felles base. I en turbulent verden fungerer våre stabile og pålitelige forbindelser som en faktor for global stabilitet.

Om tilliten fra folket

– Jeg er svært takknemlig for den tilliten folk viser meg – ikke bare under valg, men også i det daglige arbeidet. Uten dette kan man verken leve eller jobbe.

Om barnebarna

– Jeg er ikke streng med barnebarna, som av og til overrasker meg. Alle vet at jeg har et non-stop program, så vi prøver å avtale når jeg har et ledig øyeblikk.

Om trening og helse

– Prøver å unngå sen middag, men tillater seg kefir og andre melkeprodukter av russisk produksjon. Trener halvannen time om dagen, svømmer og går på is. Det er selvsagt stor arbeidsbelastning og lite tid til familien.

– Dette intervjuet er for det russiske publikummet og lyder som en forsvarstale for en krig som går dårlig, sier professor emeritus Kristian Gerner ved Lunds universitet til VG.

– Retorikken er at han ble tvunget til å gå til krig og gjentar så de samme argumentene som vi kjenner.

– Han trekker også inn Peter den Store ...

– Ja, men Peter den Store forsvarte på ingen måte gamle russiske verdier. Han innførte blant annet kvinnelig arvefølge.

Professoren synes Putin-intervjuet er en slags forsvarstale foran den store begivenheten i Russland neste uke - Seiersdagen med markeringen av 80 år siden seieren over nazi-Tyskland.

– Hva tenker du om hans uttalelse om forsoning mellom Russland og Ukraina?

– Jeg tror vi kan si at det er en retorisk retrett. Han forsøker nå å få fram en avtale med Ukrina - og sender således et signal til Trump. Putin befinner seg i underlegen posisjon mot Trump, derfor prøver han å endre sin retorikk om Ukraina for å komme på talefot med Trump.

– Hva tenker du om situasjonen rundt en Ukraina-avtale nå?

– Vi har to forvirrede ledere i USA og Russland, så det er vanskelig å uttale seg om. De er ikke konsekvente. Både Putin og Trump endrer mening for å komme overens. Det er en kaotisk situasjon.

PS: Peter den Store regjerte fra 1682 til 1725.

Publisert: 05.05.25 kl. 01:34