1 month ago
19
Saken oppsummert
- Nikolaj Glusjkov, tidligere visedirektør i Aeroflot, ble funnet død i London i 2018.
- Glusjkov havnet i unåde i Russland etter å ha hevdet at tre tusen etterretningsoffiserer var på lønningslisten til Aeroflot, ifølge forsker.
- To leiligheter i Oslo, eid av Aeroflot, er nå beslaglagt i forbindelse med Glusjkovs dødsbo.
- Etterretningsekspert mener leilighetene har vært et mulighetsrom for russisk etterretning.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
I 2018 ble Nikolaj Glusjkov funnet død i sitt hjem i London. Han var tidligere visedirektør i det statlige russiske flyselskapet Aeroflot.
Det skulle se ut som at han hadde tatt livet av seg.
Britisk politi har senere konkludert med at han ble kvelt til døde.
Glusjkov er bare én i rekken av tidligere høytstående russere som har dødd under mistenkelige omstendigheter, etter å ha havnet på kant med Putin-regimet.
Ingen har blitt stilt til ansvar for Glusjkovs død.
Nå har imidlertid to leiligheter i Welhavens gate i Oslo, eid av det sanksjonerte russiske flyselskapet, blitt involvert i saken.
Havnet i unåde
– Glusjkov havnet i unåde i Russland etter at han som visedirektør hevdet at Aeroflot fungerte som en «melkeku» for å støtte internasjonale spionoperasjoner på vegne av Russland, sier Jakub Godzimirski.
Han er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Han forteller at Glusjkov mente å kunne vise til at hele tre tusen personer på lønningslistene til Aeroflot, i realiteten var etterretningsoffiserer plassert rundt omkring i andre land.
– Han sendte brev til etterretningssjefene om at de heretter fikk betale sine ansatte selv, sier Godzimirski.
Visedirektøren stoppet deretter betalingene, og sendte dem i stedet til et sveitsisk registrert selskap kalt Andava, hvor han selv var en av hovedaksjonærene.
– Etter dette ble han stilt for retten i Russland, anklaget for å ha underslått penger som tilhørte Aeroflot. Han ble dømt til tre år i fengsel, sier forskeren.
I 2004 ble han frikjent og løslatt. I 2010 fikk han politisk asyl i Storbritannia.
Sju år senere ble han igjen dømt av en russisk domstol. Denne gangen var dommen åtte år i fengsel som følge av underslag fra Aeroflot, men Storbritannia nektet å utlevere ham til Russland.
Ifølge Godzimirski var Glusjkov også forretningspartner med en annen Putin-kritiker, kalt Boris Berezovskyj.
Han dro i eksil etter en uoverensstemmelse med Putin. I 2013 ble også han funnet død i sin leilighet under mistenkelige omstendigheter.
Fant russiskeide leiligheter
Oppgjøret etter Glusjkovs død i 2018 har aldri kommet i mål.
Britiske High Court of Justice har gitt medhold til Glusjkovs dødsbo, der de krever Aeroflot for over ni millioner kroner.
Siden 2023 har den britiske advokaten Subir Desai forsøkt å lokalisere verdier som tilhører Aeroflot.
I en kjennelse fra Oslo tingrett opplyses det at to leiligheter i Welhavens gate i Oslo, er de eneste eiendeler advokaten har klart å identifisere at Aeroflot eier utenfor Russland.
Aeroflot har eid leilighetene siden 2006.
Oslo tingrett har avsagt en kjennelse der det tas arrest i de to leilighetene. Det betyr at leilighetene er fratatt Aeroflot, frem til de eventuelt betaler Glusjkovs dødsbo.
Nøyaktig hvorfor pengene kreves fra Aeroflot, kommer ikke frem i kjennelsen.
TV 2 har vært i kontakt med advokat Mariann Andersen i Advokatfirmaet Hjort. Hun har bistått den britiske advokaten, men ønsker ikke å kommentere saken.
– Mulighetsrom for etterretning
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, Tom Røseth, stusser over at Aeroflot fremdeles eier to leiligheter i Oslo.
– Det er interessant at de fortsatt har leiligheter her. De må ha stått uvirksomme siden fullskalainvasjonen av Ukraina, med mindre de har blitt brukt til andre virksomheter, sier Røseth.
Han forteller at det er en lang tradisjon for at selskaper som Aeroflot tidligere er brukt til etterretningsoppgaver.
– Reiseselskaper hadde ofte etterretningspersonell blant sine ansatte. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal være tilfellet for Aeroflot også, sier Røseth.
Han påpeker at Aeroflot tidligere hadde ansatte i Norge og at det derfor ikke er overraskende at de har hatt eiendommer i Norge.
– Men i dag har jo dette vært et mulighetsrom for russisk etterretning, sier Røseth.
– Det kan godt hende at leilighetene har vært til legitim bruk, men man kan heller ikke utelukke etterretningsvirksomhet. Nå forsvinner i alle fall to leiligheter som kunne benyttes, sier hovedlæreren.
TV 2 har forsøkt å få en kommentar fra Aeroflot. De har foreløpig ikke besvart vår henvendelse.
English (US) ·