Putin og Zelenskyj-møte: – Blir anspent og iskaldt

– Jeg vil vente på Putin i Tyrkia på torsdag. Personlig. Det er ikke noe poeng i å forlenge massedrapene, sa Ukrainas president Zelenskyj søndag kveld.

Det skjer etter at Russlands president Vladimir Putin natt til søndag inviterte Ukraina til «direkte og seriøse» samtaler i Istanbul i Tyrkia torsdag.

Invitasjonen kom som et svar på at «koalisjonen av villige landInitiativet ledes av Storbritannia og Frankrike. Koalisjonen består av omtrent 30 land som har lovet omfattende støtte til Ukrainas forsvarskrig, deriblant Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland og Spania.», med statslederne fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Polen på plass i Kyiv sammen med Zelenskyj lørdag, krevde en 30 dagers våpenhvile fra mandag morgen.

Foto: LUDOVIC MARIN / Reuters / NTB

Zelenskyj ville ha våpenhvile før fredssamtaler og et mulig møte ansikt til ansikt med Putin.

Men så kom USAs president Donald Trump på banen, og sa at Ukraina måtte si seg enig i Russlands ønsker om samtaler, umiddelbart, for å se om det finnes en vei mot slutten på krigen.

– Ha møtet nå!, befalte Trump.

Spørsmålet nå er om vi kommer til å se Putin og Zelenskyj møtes ansikt til ansikt i Istanbul på torsdag.

– Et tegn på svakhet

– Det er vanskelig å si, men det vil jo uansett være et uttrykk for russisk svakhet, dersom lederen for verdens største land og en atomsupermakt som har like mange kjernefysiske sprengladninger som alle andre land i verden nedlater seg til å møte statslederen i det han har kalt et «nazifisert, fascistisk og narkomant regime», sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole.

<-Tormod Heier

Han legger til at en innrømmelse om å gå i forhandlinger med Ukraina ikke er et tegn på styrke, men svakhet.

– Hvordan blir stemningen på et eventuelt møte?

– Den vil være veldig anspent og preget av iskald front, mener Heier.

– Og det fordi Zelenskyj har ydmyket Putin i all offentlighet ved å tvinge ham til et forhandlingsbord. Landet hans anses som en lillebror i den eksklusive russiske innflytelsessfæren, et land Putin vil beholde i Øst-Europa. Og Zelenskyj vil selvfølgelig ha et veldig anspent forhold til Putin fordi han er ansvarlig for enorme lidelser i Europas nest største land i en tre år lang eksistensiell utmattelseskrig.

– Hvor presset er Putin nå?

– Russerne har mistet grassat mye materiell som de har problemer med å erstatte. De har forbrukt mer enn halvparten av det materiellet de hadde før fullskalainvasjonen og russisk industri klarer bare å erstatte kanskje 20 prosent, resten må tas ut fra lagrene, understreker Palle Ydstebø, ekspert på landkrig ved Krigsskolen.

Han tror et eventuelt møte ikke vil være preget av noe spesielt godt tillitsforhold.

Har brutt våpenhviler en rekke ganger tidligere – se video:

Både USA og Europa har gjort det helt klart at dersom det ikke er fremgang i mulige fredsforhandlinger er ytterligere sanksjoner mot Russland neste steg.

– Det kan være medvirkende til at Russland nå ser skriften på veggen, sier Ydstebø og legger til:

– Russland har svidd av en fjerdedel av sitt velferdsfond, tilsvarende det norske oljefondet. De har brukt opp store deler av valutareservene sine og har problemer med høy inflasjon og en styringsrente på 21 prosent, understreker Ydstebø.

<-Palle Ydstebø

Han minner samtidig om at russisk økonomi ikke er en vanlig åpen kapitalistisk økonomi og at de har en god del mekanismer for å holde det gående.

– Hva har Putin med til bordet på torsdag som endrer den fastlåste krigen?

– Det må være noe som ikke går ut over de russiske ambisjonene. Og de står fast, kontroll på områdene de allerede har annektert. Sånn sett er det ikke noe stort grunnlag for hverken våpenhvile eller fredsforhandlinger. Ingen av partene har problemer med å føre krig videre.

Ydstebø tenker seg om:

– Men kanskje har han med seg et forslag om at Russland stanser angrepene mot ukrainsk sivil infrastruktur.

– Trump ivrig igjen

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole tror et møte mellom Putin og Zelenskyj er mulig.

– Det skjer fordi Putin ønsker å tekkes Trump, men det skjer neppe fordi han vil gi noe av betydning. Det virker som om Putin klarer å håndtere Trump akkurat godt nok til at prosessen fortsetter på russiske premisser. Det er hverken bra for Europa eller Ukraina, sier Røseth.

At Putin responderte på kravet fra statslederne i Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen lørdag om våpenhvile fra mandag med å tilby en gulrot, en direkte samtale – det var akkurat nok til å få Trump solgt.

– Da ble Trump ivrig igjen, mener Røseth.

<-Tom Røseth

Han sier Russlands president ikke har måttet la seg presse til fredsforhandlingsbordet.

– Han er ikke så veldig presset. Presset kommer fra USA, og Putin ser en mulighet til å reparere sitt forhold til USA. Det er en gevinst så stor at han kan svelge den kamelen det er å møte Volodymyr Zelenskyj for å slippe Trumps vrede, mener Tom Røseth.

Optimismen foran torsdagens møte er ikke skyhøy.

– Med tanke på de store tapene som begge sider har hatt og så mye som er inne i potten i denne krigen, og de krigsforbrytelsene Russland har utsatt Ukraina for i Irpin, Mariupol og Butsja, så skal det være en meget dyktig Erdogan som fasiliterer dette møtet innenfor faste og sikre rammer.

– Alle kriger ender til slutt på forhandlingsbordet. Hvordan ender denne storkrigen i Europa?

– Det mest sannsynlige er at den ender med det som Donald Trump har kalt en realistisk fred, at de må avgi landområdene som er annektert, sier Tormod Heier.

– Det er veldig lite sannsynlig at Ukraina i dag skal kunne mobilisere en styrke som er tre ganger større enn den russiske. For det er det som trengs for å kunne frigjøre de 18 prosentene av Ukraina som Russland har annektert fra og med 2014, sier Tormod Heier.

Dersom Ukraina skal kunne ta syvmilssteg inn i det vestlige verdisikkerhetsfellesskapet, spesielt i EU, så er det mest sannsynlig at de må avgi de annekterte områdene.

– Hvis vi ser oss tilbake siden høsten 2022, så har det vært få territorielle endringer i denne krigen. Men den har kostet hundretusener av menneskeliv.

Fredag markerte Russland seieren over Nazi-Tyskland for 80 år siden – se video: