«Pyntehøns» på hjernen

– Det er ikke fullt her ...

Kristin stopper opp et sekund.

– Jo, det er fullt her – men det er ikke rotete!

Hun slår ut med armene. Overalt står høner og haner. På hyller, bord og i vinduskarmer.

Det er mange av dem – men ikke kaos. Alt har sin plass.

– Jeg husker ikke helt når det startet, men det har tatt helt av, sier hun og ler.

– Noen vil si jeg bruker altfor mye tid på det. Men det gir meg så mye.

Kristin legger ikke skjul på at hun har hatt utfordringer med helsen. Hun ble rammet av brystkreft i 2014, og det har satt sine spor.

– Jeg ble heldigvis kreftfri, men blir fortsatt fort sliten. Da er det viktig å ha ting som hjelper på humøret.

Hun trekker frem hønene og all den gamle pynten hun er så glad i. Så kommer hun med en varm kjærlighetserklæring også:

– Jeg har verdens snilleste, godeste gubbe som lar meg få holde på, sier hun og humrer.

Prisen på den aller dyreste høna hun har, vil hun ikke ut med, men viser stolt frem det dyrekjøpte eksemplaret.

– Vet gubben din hvor mye den kostet?

– Neeeeei! Det har han ikke godt av å vite heller.

Hjemme hos Kristin og samboer Per Håvard Husom i Lom er det egentlig påske hele året, men når VG er på besøk i «den stille uken», har hun funnet frem noen ekstra godbiter fra skuffer og skap.

– Denne voksduken er veldig gammel, og jeg har den fremme nå i påskeferien.

– Det er mye nostalgi knyttet til den.

Redsel

Kristin smiler så godt at brillene dirrer på neseroten, mens hun drar fingrene over duken med haner, frukt og solsikker.

Det er kanskje litt overraskende at Kristin ikke er komfortabel i nærheten av levende høner. Hun forteller at det stammer fra noen skumle opplevelser som barn.

– Det var ei høne som var aggressiv og hakket etter meg. Det var skikkelig utrivelig, men jeg synes de har så fine ansikter.

Derfor foretrekker hun pynteutgavene.

– Blant levende dyr trives jeg veldig godt sammen med kalvene i fjøset her. De er mine beste venner, og så har jeg hunden Stell og katten Nusse.

– Stell er så snill, men så kosete og rolig at han er en dårlig vakthund, forklarer Kristin og klapper vennlig på sin firbeinte pelskompis.

Favorittkunstner

Golden retrieveren leker ivrig med huskatten utenfor huset mens matmor peker på noen malte varianter i samlingen sin. De aller fleste er gjort av favorittkunstneren Inger Synnøve Killi.

Hun har dekorert med høner og andre dyr på alt fra gamle melkekrakker til bakstefjøler, blikkfat og kasser.

– Hun er så flink! Jeg elsker å samle på alt mulig av gamle ting. Det er så viktig å ta vare på det. Inger Synnøve dekorerer dem, og det skaper ekstra liv og glede, sier Kristin.

Etter å ha vist VGs utsendte rundt på tomten og inne i det koselige huset serverer hun «avletter», «rummebrød» og kaffe.

– Det er festmat i Lom! sier hun entusiastisk og prater om livet i hjembygda hun er så glad i.

Nytt stabbur

– For meg er det viktig å bidra til at folk trives. Vi må ha levende bygder i dette landet, og da må vi ta vare på hverandre.

62-åringen forteller entusiastisk at hun og Per Håvard har kjøpt et gammelt stabbur som skal settes opp like ved huset.

– Da får du plass til flere pyntehøner ...?

– Haha – det får vi nå se på ... Gubben er snill, men ikke overbegeistret over alt det jeg samler på.

Så kaster hun et blikk bort på den veldekorerte terrassen og konkluderer:

– Men litt plass i det nye stabburet får jeg nok!