3 hours ago
2
– Skjerp dere, Jozo! skriver kokk Asbjørn Sandøy i et innlegg på Facebook.
Publisert 18.10.2025 10:39
– Det norske folk er hjernevasket, sier Asbjørn Sandøy, kjent som «Kokkejævel», til TV 2 hjelper deg.
Nylig la han ut et innlegg på Facebook som har skapt enormt engasjement.
I innlegget tar han et oppgjør med datostempling på matvarer.
– Helt sykt
– Er det noe som irriterer meg, så er det holdbarhetsdatoer, sier Sandøy.
Han trekker fram bordsalt fra Jozo, som inneholder salt og antiklumpemiddel.
Pakken er merket med en holdbarhet på fem år.
Jozo tilsatt jod har en holdbarhet på bare to år.
– Det er helt sykt. Saltet er jo mange millioner år gammelt.
Jozo skriver selv på pakken at saltet utvinnes fra «saltleier» som oppsto for millioner av år siden.
– Hvis du oppbevarer saltet riktig, så holder det nesten evig, sier Sandøy.
Helt stabilt
Han får støtte av kjemiker Alexander Sandtorv.
– Jeg har også ledd litt av holdbarhetsdato på salt. Det blir som å sette holdbarhetsdato på et fjell.
Han forklarer at salt er kjemisk stabilt.
– Det vil ikke reagere med luft
eller mikroorganismer.
– Over en lang periode kan
det trekke til seg fuktighet fra luften hvis beholderen er åpen, men det vil
ikke gjøre at saltet brytes ned, kjemisk sett. I stedet vil det gjøre at saltet
bærer litt vann, og det vil bli klumpete.
Sandtorv synes likevel det gir mening at salt tilsatt jod har en dato.
– Det er fordi jod kan brytes ned over tid.
– Mange kaster det
Asbjørn Sandøy mener det ikke er tvil om at folk påvirkes når de ser en holdbarhetsdato på pakken.
– Folk tror jo at varen blir ødelagt omtrent dagen etter, sier han oppgitt.
Han tror produsentene setter en utløpsdato hovedsakelig av én grunn:
– Jeg er ganske sikker på at det har med salg å gjøre. Når folk ser at saltet er gått ut på dato, så vil mange kaste det og kjøpe nytt.
– Jeg er ikke sint, bare jævlig forbanna, humrer nordlendingen.
– Helt bananas
TV 2 hjelper deg sjekker flere salttyper i hyllen på matbutikken. Alle er merket med holdbarhetsdato, også de variantene som kun inneholder rent salt.
– Hvis det ikke er
lovpålagt, er denne merkingen helt bananas, synes Sandtorv.
Ifølge Mattilsynet er salt blant unntakene som ikke må ha holdbarhetsmerking, sammen med blant annet sukker, eddik, tyggis og frisk frukt og grønt.
– Dette er varer som du lett kan se når blir for
gamle, eller varer som ikke kan bli for gamle, forklarer Olga Soleng, seniorrådgiver i seksjon biologisk
mattrygghet.
Det er altså frivillig for saltprodusentene om de vil merke varen med «Best før»-dato.
En million år
Enkelte produsenter har også droppet slik merking. Som for eksempel dette Himalaya-saltet, som må sies å ha solid varighet:
Hvorfor har Jozo likevel valgt å merke bordsaltet med to og fem års holdbarhet?
– Kort sagt handler merkingen verken om å selge mer eller om at saltet blir farlig etter «best før»-datoen, men om at vi ønsker å være transparente og følge gjeldende regelverk – samt sikre best mulig kvalitet, forklarer Rickard Hedin, daglig leder i Groupe Salins, som eier merkevaren Jozo.
Han erkjenner at salt er unntatt fra regelverket, men gjentar at det handler om å sikre at saltet har den kvaliteten det er ment å ha.
– Siden jod er et flyktig tilsetningsstoff som med tiden (3–5 år) mister effekten sin, setter vi en «best før»-dato på vårt salt, legger Hedin til.
English (US) ·