17. mai:
Er du blant de som klager over korpsmusikk på 17. mai? Da har psykolog og korpsentusiast Johanne Refseth en klar beskjed til deg.

Publisert 14.05.2025 17:20
Nasjonaldagen nærmer seg, og like sikkert som at 17. mai kommer hvert år, er det at folk klager på korpsmusikk.
Det får psykolog Johanne Refseth til å tenne på alle plugger.
I en kronikk hos NRK skriver hun at det «å klage på korpsmusikk er som å stå på Norway Cup og se Gutter 10 mens man sutrer høylytt over at pasningsspillet ikke er helt på Champions League-nivå.»
Psykologen er kritisk til voksne som åpenlyst viser – ofte på måter som barna kan se – at de ikke liker korpsmusikken.
– Det er alltid innlegg på sosiale medier og i aviser om folk som ikke liker korps. Det kommer hvert år, sier hun til Nyhetskompaniet på TV 2.
– Og så er det jo de som viser det, eller snakker høyt om det. Jeg har ikke noe imot at folk ikke liker det generelt, og at de sitter hjemme og sier det. Men at man viser det, synes jeg er en uting, fortsetter hun.

– Smil og si takk
Refseth sier at hun selv elsker korps, og forteller hva hun mener om å klage på at korpsmusikk ikke låter perfekt.
– Det gjør ikke det, for det er barn som nettopp har lært seg å spille, som spiller korpsmusikk, sier hun, og fortsetter:
– Det blir det samme som å klage på at barn som nettopp har begynt med kampsport ikke har svart belte ennå.
Hun mener det er problematisk å klage høylytt på noe barn gjør for en.
– Det er barn som har øvd seg hele mai og som står opp tidlig på 17. mai. Søte, små åtte-niåringer i korpsmundur har vært i gang lenge før vi andre står opp, sier hun.
Refseth mener at vi som voksne har én oppgave i denne sammenheng:
– Jeg mener at samfunnsjobben vår – uansett om vi liker korpsmusikk eller ei – er å smile og si «tusen takk. Wow så flinke dere var, tusen takk for at dere gjør dette for oss».
Historisk viktig
Blant Nyhetskompaniets gjester var også komiker Terje Sporsem.

– Jeg har spilt trommer, men ikke i korps, forteller han.
Men han kan fortelle at han langt ifra hater korps.
Komikeren, som bor på Sofienmyr, forteller at det lokale korpset går forbi huset hans når de øver.
– Jeg blir så glad inni meg. Du vet at det nærmer seg vår. Det er god stemning og barn har det kjekt sammen, sier han.

Han poengterer at korps har en viktig rolle gjennom historien.
– I år er det for eksempel jubileum etter krigen. Tenk hvor viktig det var da de hørte korpsene 17. mai i 1945 – hvor viktig det er for den nasjonale selvfølelsen vår, sier han, og fortsetter:
– Vi skal hylle alle som spiller i korps, og vi skal hylle alle foreldrene. Hvis vi andre hører litt når korpsene går, tenk hva foreldrene lider seg gjennom.
– Ljug!
Psykolog Johanne Refseth stemmer i med de positive beskrivelsene.
– Det er jo et av de få stedene hvor du har alt fra en syvåring som nettopp har startet, til en russ, som spiller sammen, som lager musikk sammen og deltar i samme aktivitet på likt nivå, sier han, og fortsetter:
– Du kan være ganske dårlig i et korps, men du blir ikke satt på sidelinja. Det er ikke noen innbytterbenk. Du er med, og det er ganske unikt.
– Så hvordan skal man egentlig oppføre seg når korpset går forbi 17. mai?
– Just smile and wave. Smile and wave. Smil og si tusen takk, og hvis du synes det er grusomt, så bare ljug.

Nyhetskompaniet
TV 2 Play