Han kaller seg selv «Sløseriombudsmannen», og er kjent for å kritisere offentlig pengebruk.
Og det nye studieemnet som nå er tilgjengelig ved UiB slipper ikke unna.
– De prøver å kjempe mot vitenskapen som sier at det er usunt å være overvektig, mener Are Søberg.
Han legger ikke skjul på hva han tenker om emnet.
– Studiet ødelegger respekten for hva det er å ha et universitet.
– Tullete prioritering
Emnet Søberg kritiserer har fått navnet «Gender, Sexuality and Fatness» – altså «kjønn, seksualitet og tjukkhet» – og gir 15 studiepoeng.
Navnet på dette fagfeltet er «fat studies».
«Fat studies» handler blant annet om hvordan tjukke folk blir sett på og behandlet i samfunnet vårt, og hvordan man kan jobbe for likestilling for tjukke.
Forskerne som jobber med denne typen studier ønsker å tilføre et kritisk og sosiologisk perspektiv til diskusjonen om kroppsstørrelse og fedme.
At dette nå er et emne ved et norsk universitet, mener Søberg er nok et eksempel på offentlig sløseri.
– Dette er en veldig, veldig tullete prioritering, sier han.
– Får stå for hans regning
Kari Jegerstedt, senterleder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB, presiserer at dette ikke er et nytt studie, men et nytt emne som tilbys.
– Men det stemmer at vi har forskningskompetanse på dette temaet, som det første universitetet i Norge, gjennom vår doktorgradsstipendiat. Det er vi svært glade for, sier Jegerstedt.
Hun forteller at «fat studies» er et stort fagfelt internasjonalt, og mener det dekker et tema som er viktig for oss, både som individer og samfunn.
– Vi hører hele tiden om en «fedmeepidemi». Store penger investeres av legemiddelindustrien. BMI regulerer tjenester i helsevesenet. Og det rapporteres om omfattende stigmatisering av tjukke mennesker, både fra helsevesenet, fra arbeidslivet, i sosiale medier og så videre.
Dette er normer man undersøker gjennom «fat studies», forteller hun.
– At Søberg mener dette ikke bygger på reell forskning og at det ikke har
med «kunnskap» å gjøre, får nesten stå for hans egen regning.
Tror ikke det vil føre til noe
Rektor ved UiB, Margareth Hagen, har tidligere uttrykt frustrasjon over manglende prioritering på forskning i statsbudsjettet.
Nettopp derfor synes Søberg det er merkelig at universitetet velger å prioritere dette studiet fremfor andre emner.
– Dette er ikke reell forskning, det er bare å si at det er flott å være overvektig. Det kan man helt greit si, men det er ikke et fagfelt slik vi vanligvis snakker om vitenskap, sier Søberg.
– Hvilke studier skulle du ønske at de heller prioriterte?
– Jeg har ikke noen fasit på det.
– Men det er veldig mye snakk om at Norge trenger nye helsearbeidere og nye arbeidere innenfor teknologi. Jeg tror det er veldig begrenset med arbeidsmuligheter innenfor fagområdet om å snakke om at overvekt er bra.
– Kan denne typen studie bidra til mindre stigma, og at de som er overvektige, får det bedre?
– Det har jeg veldig vanskelig for å tro. Jeg tror problemene til overvektige kommer fra overvekten i seg selv. Og jeg tror ikke den går bort av å bare si at det ikke er et problem.
TV 2 har vært i kontakt med rektor ved UiB. Hun har ikke hatt anledning til å svare på våre spørsmål.
Mener Søberg bør ta studiet
– Han er kroneksempelet på hvorfor det er nødvendig med et sånt studie, mener Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen for overvektige.
Hun synes han bommer totalt i kritikken.
– Jeg tenker at han med fordel kunne tatt studiet selv. Da ville han hatt et helt annet utgangspunkt for å uttale seg.
Ifølge Graff er «fat studies» svært viktig for samfunnet vårt.
– De gir kunnskap om hvordan diskriminering av kropp kommer til uttrykk på systemnivå, og påvirker mennesker på individnivå.
Mennesker som lever med overvekt, blir systematisk forskjellsbehandlet, mener hun.
– Og måten folk tillater seg å snakke om oss som gruppe, som «Sløseriombudsmannen» her gjør, er annerledes enn måten folk snakker om de som ikke har en stor kropp.
Derfor mener hun det er avgjørende å kunne tilby emner som dette.
– Dette er så viktig for å både forstå samfunnet, men også for å kunne styrke enkelte individer i å stå trygt i sin egen verdi, helt uavhengig av kroppsstørrelse. Det gir fagfolk et annet utgangspunkt for å behandle alle mennesker likt, uavhengig av kroppsstørrelse.
– At det skal være så forferdelig å bruke penger på, det skjønner jeg ikke.
For «Sløseriombudsmannen» går mye av kritikken ut på at UiB har tatt inn et emne som han personlig mener at egentlig ikke er et fagfelt.
– For meg så er et fag alt som kan hjelpe oss til å forstå hvordan ting henger sammen, se hvordan det får konsekvenser for både samfunn og mennesker, sier Graff.
Søberg ser heller på det slik:
– Det er jo mange som har lyst til å fremme den ideen at alt som kommer ut fra et universitet, er kunnskap per definisjon. Hvis jeg protesterer mot dette, så er jeg på en måte mot kunnskap, men jeg tenker jo det er helt motsatt. Jeg ønsker at universitetet skal drive med kunnskap, om at det her ikke handler om kunnskap i det hele tatt.
– Opprørende, rett og slett
En holdning personer med overvekt eller fedme ofte møter på, er at de er en økonomisk byrde for samfunnet, forklarer Graff. Og det kan være krevende når man føler at ens verdi blir redusert til at man er «en fiende og en utgiftspost».
Søberg mener på sin side at «Fat studies» kjemper mot vitenskapen som viser at overvekt kan være et medisinsk problem.
Det er bare tull, mener Graff.
– Den offentlige samtalen om overvekt og fedme er preget av en krigsretorikk om «kampen mot kiloene» og «den største trusselen mot folkehelsa». Han har gått rett i fella på den retorikken.
Hun understreker at «Fat studies» handler om å lære mer om hvordan diskriminering kommer til uttrykk for de med overvekt som gruppe.
– Og det at vi ikke er verdt å lære mer om, synes jeg er opprørende, rett og slett.





English (US)