1 month ago
48
– Fikk umiddelbart vondt i magen av den reklamen her.
Dette var reaksjonen til Kaveh Rashidi på Instagram da han så Aftenpostens reklameplakat.
Nå har plakatene som er plassert rundt omkring i Oslo fått oppmerksomhet blant flere i sosiale medier.
Fikk vondt i magen
Onsdag ettermiddag tok han til Instagram, og stilte spørsmålet om han er for lett krenket på andres vegne.
I tillegg til å være lege, jobber Rashidi i Aftenposten, og skriver Fastlegen i A-magasinet.
– Bildet fikk meg naturligvis til å tenke på den KI-genererte videoen til Donald Trump, som var svært upassende, og det gir selvsagt negative assosiasjoner. Så da ble jeg litt overrasket over å se at avsenderen var Aftenposten, sier han til TV 2.
Artikkelen fortsetter under videoen:
Les svaret fra Aftenposten lenger ned i saken.
Ekspert på reklame og markedsføring ved Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen, tolket umiddelbart reklamen på en annen måte enn Rashidi.
– Jeg forstår den responsen som har kommet, men i utgangspunktet leste jeg reklamen som at Aftenposten tar tak i noe dagsaktuelt og bruker sensasjonelle og hårreisende politiske ytringer om Gaza for å vise at avisa henger med i tiden.
Likevel forstår han at krigen er så alvorlig at reklamen føles som et overtråkk for pårørende.
– Reklamen er produsert fort, siden nyheten om Trumps Gaza-planer og AI-videoen kom nylig. Reklamen går inn i en tradisjon av reklame som viser til nyheter, og går jo rett inn i noe Aftenposten driver med. Kanskje med litt brudd på tonen Aftenposten forbindes med.
Forskjell på reklame og avis-stoff
Tangen mener Aftenposten kunne testet reklamen på representanter for dem de ikke vil støte.
– De burde testet hvordan folk med familie i Gaza synes det er å få den reklamen i fleisen trøtt på vei til jobben virker opplagt i etterpåklokskapens lys, legger Tangen til.
Han sier at reklame er noe annet enn redaksjonelt stoff, og at det blir forstått annerledes.
– Folk oppsøker ikke en utendørs reklameplakat, den tvinges på dem uavhengig av sinnstilstand, tid på døgnet og hva de skal. Da er sjansen for å såre, fornærme og irritere stor.
Likevel mener han at det ikke er forbudt med en slik reklame, og han ville ikke generelt anbefalt å trekke den.
Flere reagerer
I innlegget til Rashidi har et stort flertall på over 90 prosent gitt uttrykk for at de er enige i kritikken.
– Det kan godt hende at dette er helt uproblematisk, god reklame. Men siden jeg intuitivt reagerte, så lurte jeg på om det var noe i den magefølelsen og spurte på Instagram om hva følgerne mine tenkte. Der var det et klart flertall som følte at reklamen var ugrei.
Kommersiell direktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes, forteller til TV 2 at denne reklameplakaten er en del av en større kampanje hvor de griper fatt i problemstillinger som avisen dekker.
– Denne reklamen er en kommentar til Trumps sterkt kritiserte uttalelser om Gaza. Vi har ønsket å henvise til nyhetsbildet, og alle som har fulgt vår dekning vet at vi skriver dypt og bredt om disse uttalelsene. Vi har både vært sterkt kritiske og delt andre perspektiver enn Trumps.
Mottatt mye kritikk
Winsnes kan fortelle at de har sett at reklamen, som gikk ut på mandag, har blitt tolket annerledes av mange.
– Vi har mottatt en god del direkte henvendelser og kommentarer i sosiale medier.
Kritikken går i all hovedsak ut på at Aftenposten legitimerer Trumps forslag og ikke tenker på lidelsene.
– Det var aldri intensjonen. Vi har forståelse for at den vekker følelser og kan oppfattes provoserende. Vi tar dette til etterretning og må vurdere om vi har truffet godt nok.
Kaveh Rashidi forteller at han forstår det ikke var ment vondt fra avsender sin side.
– Kanskje er det et tegn på god reklame når den vekker reaksjoner. Det vekket i alle fall noe i meg, på godt og vondt, sier han.
English (US)