Reaksjonene har haglet etter at Sametinget tapte saken mot staten

3 days ago 6

Sametinget saksøkte staten fordi flertallet av politikerne der mener at staten har gjort saksbehandlingsfeil i vedtaket om å elektrifisere Melkøya.

I dommen skriver derimot Oslo tingrett at vedtaket ikke har saksbehandlingsfeil.

Dommen har skapt reaksjoner, både på Sametinget og på Stortinget.

Allan Klo
Melkøya
Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG er ett av Europas største funn av naturgass, samt anlegget som kjøler ned gassen slik at det kan selges til utlandet.
Regjeringa ved Ap og Sp, med støtte fra andre i Stortinget har bestemt at anlegget skal drives med elektrisitet fra land.
Gunnar Sætra
Vindkraft eller gasskraft?
Nå er det nemlig et gasskraftverk som produserer elektrisiteten til anlegget på Melkøya.
Det årlige utslippet er på 900.000 tonn CO₂, og er Norges tredje største utslippspunkt for klimagasser.
Ellinor Halvari / NRK
Dette er Sametingets hovedpunkter
Saken som Sametinget fører, er bygd på to punkter.
- For det første mener Sametinget at staten ikke har oppfylt kravene for konsekvensutredning.
- For det andre mener Sametinget at staten ikke har fulgt konsultasjonsplikten.
– Etter vår mening er det såpass alvorlige saksbehandlingsfeil som har ført til at vedtaket ikke er lovlig, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.
Staten mener de ikke har gjort feil
Staten på sin side mener de ikke har brutt loven og at vedtaket ikke lider av saksbehandlingsfeil.
I tillegg mener de at eventuelle feil ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold, og at eventuelle feil ikke medfører at vedtaket om å elektrifisere Melkøya er ugyldig.
Stian Strøm
Derfor er Melkøya-saken så kontroversiell
I vedtaket om å elektrifisere Melkøya, er det lagt til grunn at det skal bygges en større kraftlinje i Finnmark.
Kraftlinja med en kapasitet på 420 kilovolt skal levere strøm til anlegget. I tillegg må det bygges ut vindkraftverk som faktisk produserer strømmen.
Summen av alle byggeplanene og naturinngrepene som er planlagt, gjør at de fleste finnmarkinger er imot planene.

Mener det er kritikkverdig

Nordkalottfolkets visepresidentkandidat Ulf Tore Johansen forteller at de var kritiske mot Sametingets beslutning om å saksøke staten.

Han mener det svekker deres rolle på Sametinget som en god dialogpartner i politiske prosesser.

– Det er selvfølgelig interessant å se om de som sitter med makta på Sametinget, i hvert fall frem til august, har tenkt til å anke dommen.

Ulf Tore Johansen ser inn i kamera med en utydelig bakgrunn. Han har på seg en blå jakke og en hvit finskjorte.

Johansen synes det er kritikkverdig at Sametinget har brukt 6 millioner kroner på denne saken, i tillegg til at de nå må betale 744 635 kroner i sakskostnader til Energidepartementet.

– Så nærmere 7 millioner som man da ikke får brukt til andre samiske formål, som språk, unge og det å bygge sterke lokalsamfunn.

– En tingrettsdom har ikke stor rettskildemessig vekt

Spørsmålet om hvor langt konsultasjonsplikten strekker, og hva som utløser konsultasjonsplikt, har ikke vært prøvd rettslig før.

Det sier styremedlem i Samisk juristforening og advokatfullmektig, Iris N. Wigelius.

– Flere av samelovens bestemmelser om konsultasjoner er også skjønnsmessig utformet, og åpner for ulike tolkninger – noe denne saken illustrerer tydelig.

Se flere spørsmål og svar fra Wigelius:

Hva kan denne dommen bety for andre inngrepssaker i samiske områder?
En tingrettsdom har ikke stor rettskildemessig vekt, men den kan likevel få betydning for hvordan myndighetene forholder seg til Sametinget, for eksempel i større planprosesser.
Noen videre juridisk betydning er det ikke sikkert det får, men det kan stille seg annerledes om dommen ankes.
1/2 Kan denne dommen, dersom den blir stående, føre til en svakere konsultasjonsrett?
Tingretten uttaler blant annet at Kraft- og industriløftet for Finnmark ikke er et vedtak eller en beslutning etter forvaltningsloven, men at det er en politisk ambisjon som faller utenfor konsultasjonsplikten.
Noe tingretten ikke vurderer, er jo at sameloven slår fast at det er «tiltak» som kan påvirke samiske interesser, som er underlagt konsultasjonsplikt.
2/2 Kan denne dommen, dersom den blir stående, føre til en svakere konsultasjonsrett?
Med argumentasjonen i dommen blir det veldig uklart hvor grensen går mellom politiske ambisjoner og beslutninger/tiltak – i alle fall i denne situasjonen der Kraft- og industriløftet nå engang er såpass konkret at Regjeringen på egne hjemmesider kaller den en «plan».

– Et tap vi alle deler

– Når urfolks stemme ikke får plass i beslutninger som angår vår kultur og fremtid, er det ikke bare et samisk spørsmål. Det er et spørsmål om fellesskap, demokrati og rettferdighet.

Det skriver sametingspresident Silje Karine Muotka på sin egen Facebook-profil like etter at dommen kom.

Sametingspresident Silje Karine Muotka står med kofte på seg foran sametinget.

– En seier som koster tillit, er et tap vi alle deler.

Hun sier videre at Melkøya-vedtaket er den utløsende faktoren for massiv utbygging av kraftverk og kraftlinjer. Dette mener hun vil påvirke grunnlaget for samisk kulturutøvelse.

– Når retten likevel vurderer saken løsrevet fra de virkningene vedtaket faktisk skaper, velsignes en bit-for-bit-logikk som underminerer retten til helhetlig konsultasjon og beskyttelse av samiske interesser, skriver hun.

– Helt vanvittig

Nestleder i Natur og Ungdom, Tale Løkeland Ryste, er skuffet over dommen.

– Det er helt vanvittig at de skal få lov til å elektrifisere Melkøya. Det er det største naturinngrepet i Norge, og det har så vanvittige konsekvenser.

Hun forteller at Natur og Ungdom kommer til å fortsette å jobbe for å stoppe prosjektet videre.

– Det er ikke for sent å snu. Det vi må avverge, er de enorme konsekvensene prosjektet kommer til å ha. Det kommer vi til å fortsette å jobbe for, lover nestlederen i Natur og Ungdom.

Advokatfullmektig Wigelius sier at ankefristen er én måned fra dommen er forkynt.

– Hvis dommen ikke ankes innen fristen, blir den rettskraftig.

Publisert 04.07.2025, kl. 19.14

Read Entire Article