Refser Listhaugs regnestykke: – Villedende

Gang på gang har Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug felt en knallhard dom over Støres regjeringstid. Det skulle bli vanlige folks tur, men:

– Det er blitt en gedigen nedtur, med nesten 200 000 i økte utgifter for en helt vanlig familie, sa Listhaug i NRKs Politisk kvarter nylig.

Men gir Listhaugs beskrivelse et presist bilde? Nei, mener Arbeiderpartiet.

– Det er villedende, og Frp skremmer folk. De tallene vi har nå, viser at argumentasjonen til Frp sprekker, tordner Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag.

Også sjeføkonom i Nordea Markets Kjetil Olsen har lagt merke til Listhaugs tallbruk i debatter og mener hun viser bare halve bildet.

– Det er ikke riktig, og det gir at inntrykk av at situasjonen er mye verre enn det den egentlig er. Jeg synes det er veldig mye svartmaling der ute fra folk som vil oppnå noe, sier Olsen.

«Vanlig familie»

En «vanlig familie» kan være sammensatt på utallige måter. Frp har valgt å la «sin» familie bestå av to voksne og to tenåringsbarn. Den har 3 millioner i boliglån og eier en fossilbil.

På bakgrunn av økte renter de siste fire årene har familien fått 114 000 kroner i økte utgifter på sitt boliglån.

I tillegg har levekostnadene økt med vel 81 000 kroner i året, ifølge Sifos kalkulator.

Frps konklusjon er derfor at eksempelfamilien totalt har fått omkring 195 000 kroner i økte utgifter siden Støre-regjeringen overtok i 2021.

Ser bort fra inntekter

Men et interessant spørsmål er om Frp-familien er mer eller mindre i stand til å håndtere utgiftene i 2025 enn i 2021.

For de siste fire årene har det nemlig skjedd flere ting på «inntektssiden» til familien:

• Lønningene har jevnt over økt med 20 prosent i perioden. I kroner og øre kan det innebære en økt inntekt på rundt 150 000 kroner for to personer, etter skatt. Hvor høye inntektene er, har selvsagt betydning.
• Barnetrygden har økt med omkring 22 000 kroner for to tenåringsbarn.
• Årlig inntektsskatt er kuttet med samlet rundt 9 000 kroner for to personer med normale inntekter.

Samlet utgjør dette omkring 180 000 kroner for Frp-familien, altså nokså nær utgiftsøkningen Frp-familien har opplevd i samme periode.

Og ettersom «Frp-familien» har tenåringsbarn og dermed ikke bruker verken barnehage eller SFO, vil den ikke nyte godt av titusener i årlig kutt for disse tjenestene siden 2021.

– Svartmaling

Listhaugs fremstilling vekker reaksjoner, ikke bare fra politiske motstandere, men også fra eksperthold.

Olsen i Nordea Markets sier Frp-lederen ser ut til å ha regnet ut økninger i utgifter rett, men utelatt en lønnsøkning som har vært omtrent like stor.

– Når du bruker tall så bør du få fram helheten i situasjonen, for det kan fort skape feil inntrykk. Realiteten er langt betre enn det etterlatte inntrykket som kommer frem, sier Olsen.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag mener Frps regnestykke er feil av flere grunner.

– Frp viser bare hvilke kostnader som har økt, sier hun.

– De tar ikke hensyn til at lønningene har økt, de tar ikke hensyn til at renten er på vei ned. Og de tar ikke hensyn til at vi har fått prisveksten under kontroll, sier Moflag fra Ap.

Hentet inn fall

SSBs tall viser at nordmenn i snitt har omtrent akkurat like god råd nå, som da Støre tok over makten for fire år siden.

Kjøpekraften for husholdninger har i snitt gått opp 0,2 prosent fra tredje kvartal i 2021 til første kvartal 2025.

De to første årene da Støre styrte gikk kjøpekraften markant ned, men høsten 2023 snudde utviklingen og har nå hentet inn fallet.

– Dette er det tallet vi bruker for å vurdere utviklingen i kjøpekraft. Det er et gjennomsnitt. Bak tallet vil det vere noen husholdninger som har fått nedgang i kjøpekraft, og andre som har fått oppgang, sier seksjonsleder Pål Sletten i SSB.

– Kan du vurdere økonomien til folk uten å ha med utviklingen i inntekt?

– Nei. For å beskrive endring i kjøpekraft må man ha med inntektene, sier Sletten.

Olsen i Nordea Markets har i flere år regnet på økonomien for ulike grupper. Han sier det ikke er grunnlag for å trekke frem barnefamilier som en gruppe som har fått dårligere råd.

– Lønningene har økt mye de siste årene. I tillegg har det vært skatteletter, strømstøtte, økning i barnetrygd og billigere barnehage. Så for veldig mange ser situasjonen bedre ut nå enn i 2021, og for de aller fleste er situasjonen omtrent på linje med der vi kom ifra. Det er på en måte fasit, sier Olsen.

Forsvarer regnestykke

Men Frp-leder Sylvi Listhaug har ingen problemer med å forsvare fremstillingen.

– Er det Støres skyld at renten har økt kraftig?

– Renten i Norge er omtrent dobbelt så høy som i Sverige. Så er det klart at internasjonale forhold påvirker. Men Norge har brukt veldig mye penger de siste årene, sier Frp-lederen.

– Inflasjonen har vært veldig høy knyttet til matvarer og drivstoff. Den norske kronen har svekket seg mer enn for eksempel den svenske. Så politikken påvirker selvsagt dette.

– Men lønnsveksten har vært sterk siden 2021. Hvorfor nevner du ikke det?

– Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa tidligere i år at kjøpekraften til nordmenn var lavere på slutten av 2024 enn i 2019. Det er ingen tvil om at det norske folk sitter med mindre i dag.

– Trikser du litt med tallene her?

– Nei, vi viser til det som er fakta, nemlig at det er blitt høyere utgifter. De inntektsøkningene som er kommet, dekker ikke opp for de økte utgiftene.