Regelen er ikke god. Den bør fjernes

Skipresident Tove Moe Dyrhaug på skistadion i Val di Fiemme. Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Hvem er den mystiske skiløperen som går rundt med russisk drakt?

Stort sett hver dag, på Marcialonga-traséen opp og ned fra skistadion i Val di Fiemme til Predazzo, går en skiløper treningstur.

Ikke noe galt i det.

Det som gjør det hele litt spesielt, mystisk kan vi som kommer fra Norge si, er at han går med den velkjente «Lukoil»-logoen.

Ivano Dellasega tar en kort pause under treningsturen i Val di Fiemme. Foto: Richard Sagen

Da Adresseavisen stoppet for å ta en prat med ham tirsdag formiddag, var han kledd i lua til det russiske laget. Under overtrekksjakka hadde han russisk skidress.

– En hilsen, svarer Ivano Dellasega.

Han bor i Predazzo og har fått utstyret fra en gammel kompis i det russiske teamet.

Han hilser vennlig før han skøyter videre i påskesola.

I Norge ville du ha blitt sett rart på om du gikk med den type antrekk. Den lokale skiløperen forteller noe om kulturforskjellene, akkurat på samme måte som da den russiske stjernen Aleksandr Bolsjunov trente i dette området på denne tiden i fjor.

Til tross for utestengelsen av Russland fikk Bolsjunov til og med delta i skirennet Südtirol Moonlight Classic i fjor, riktig nok ikke i russisk landslagsdrakt.

Aleksandr Bolsjunov under treningsoppholdet i Seiser Alm i fjor vinter. Foto: Richard Sagen

Inntrykket da Adresseavisen var på plass i Seiser Alm i forkant av løpet, var at russeren ble snakket frem som en stor helt.

Samtidig som våre idrettshelter konkurrerer i Italia, er situasjonen dyster i Ukraina. Meldingene fra sikkerhetskonferansen i München tyder på at det ikke er noen snarlig løsning i sikte.

– Så lenge krigen pågår, så har ikke mitt eller Norges syn, eller flertallet i FIS, endret seg. Men samtidig har du den CAS-dommen, så vi må innrette oss etter det, sier Norges skipresident Tove Moe Dyrhaug.

CAS-dommen hun viser til åpnet for at enkelte russiske utøvere, som langrennsløperen Savelij Korostelev, får delta i OL som nøytrale.

Tove Moe Dyrhaug (til venstre), sammen med idrettspresident Zaineb Al-Samarai, kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Richard Sagen

Fifa-sjef Gianni Infantino har allerede vært klar på at han ønsker russerne tilbake i fotballen. FIS-sjef Johan Eliasch, som her om dagen satt et par tribuneseter over Dyrhaug på langrennsstadion, har lenge vært tydelig på at han ønsker russere tilbake i skiløypa.

Kampen mot ham blir den viktigste trønderen skal kjempe fremover.

FIS-sjef Johan Eliasch. Foto: Richard Sagen

Dyrhaug skal gi seg som skipresident til sommeren, men er fra norsk hold allerede innstilt til FIS-styret for en ny periode. Om hun fortsetter utover den kommende toårsperioden, avhenger av et strategisk valg i Ski-Norge.

For åtte år siden skjedde nemlig en kontroversiell beslutning i norsk skisport. Daværende skipresident Erik Røste ble innstilt som Norges kandidat til styret i FIS. Samtidig ble det vedtatt at den til enhver tid sittende president skal være Norges kandidat.

Det var kontroversielt blant annet fordi Norge foreslo en mann i det allerede svært mannsdominerte styret.

Røste skal ha ros for å ha gått i bresjen for å utestenge Russland da Putin gikk inn i Ukraina. Dyrhaug har på samme vis stått i front for å stritte imot åpning.

Så langt har hun lyktes.

Helt avgjørende for å vinne frem i internasjonal idrettspolitikk er et bredt kontaktnett. Derfor er kontinuitet helt avgjørende. Dette var en annen årsak til at vedtaket om at sittende president også skal være Norges kandidat i FIS er problematisk. En tredje er at det kan oppstå interessekonflikter.

Når den norske skipresidenten igjen skal byttes til sommeren, tror jeg vi kan slå fast at regelen ikke er god.

Fordi det er ikke nødvendigvis slik at Norge er best tjent med at skipresidenten til enhver tid også er en del av styret i FIS.

Johan Eliasch, den mektigste mannen i internasjonal skisport, har lenge vært klar på at han ønsker russerne tilbake. Foto: Richard Sagen

– Det er en fordel at du kjenner landene og samarbeider godt med alle de europeiske nasjonene, spesielt alpenasjonene, sier Dyrhaug.

Det høres opplagt ut, men er ikke nødvendigvis bare enkelt.

Etter to år i FIS er Dyrhaug egentlig bare så vidt i gang.

Kanskje burde Sverre SeebergSverre SeebergTidligere norsk skipresident i mangeårig medlem i FIS-styret. I siste periode også visepresident. ha fått en periode til, da han takket for seg i 2018. Kanskje ville Norge ha vært tjent med at Erik RøsteErik RøsteTidligere norsk skipresident og medlem i FIS-styret. fortsatt var vår representant, når han først var kommet i gang.

Og når Dyrhaug endelig gikk inn i rollen i 2024, virker det meningsløst å erstatte henne allerede, med mindre hun skulle være uegnet.

Relasjonsbygging og det å forstå hvordan systemet fungerer tar tid, gjerne flere år.

Den italienske turløperen i russisk drakt gir et bilde på kulturforskjellene.

Ivano Dellasega i munter passiar med Adresseavisen i utkanten av Predazzo. Foto: Richard Sagen

Det vi i Norge tenker er opplagt, er ikke like selvsagt i andre deler av verden.

Nå får Dyrhaug minst to år til på å manøvrere i et landskap der sterke krefter ønsker Russland inn.