Regjeringen med nye innstramminger for russiske sjøfolk: – Har ropt varsko lenge

Regjeringen vil ta fra russiske sjøfolk muligheten til å føre store skip uten los i norske farvann.

– Vi foreslår tydelige innstramminger i farledsbevisordningen for å begrense muligheten til etterretningsaktivitet fra sivile fartøy, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Farledsbevisordningen gjør det mulig for utenlandske og norske skipsførere å få tillatelse til å føre fartøy uten los i farvann der det normalt er losplikt. I Norge er det losplikt for fartøy over 70 meter.

Regjeringens forslag er å fase ut ordningen ved å stanse utstedelsen og fornyelsen av slike bevis. Forslaget sendes ut på høring.

Tiltaket begrunnes med hensyn til nasjonal sikkerhet og økende bekymring for mulig etterretningsaktivitet fra sivile fartøy.

– Tiltakene begrenser russisk etterretningsvirksomhet i norske farvann og styrker nasjonal sikkerhet, sier Sivertsen Næss til NRK.

– En åpenbar interesse for kysten vår

– Det var på tide.

Det er Ståle Ulriksens umiddelbare reaksjon på nyheten fra regjeringen.

Han er høyskolelektor ved Sjøkrigsskolen, som ligger under Forsvarets høgskole.

Allerede i 2015 avdekket Fiskeribladet Fiskaren at russiske myndigheter hadde oppfordret russiske skipsførere om å skaffe seg farledsbevis, og bedt dem gjøre seg godt kjent langs norskekysten.

– De russiske myndighetene har altså en plan med dette. De har åpenbart interesse for kysten vår og handelsflåten vår, sier Ulriksen.

Ved å skaffe seg farledsbevis unngår skipene losinspeksjoner om bord. Ulriksen kan ikke fastslå hvorfor russerne ønsker dette.

– Men det kan være for å kunne kartlegge norskekysten, og for å ha folk som er kjent der.

En slik kjennskap vil gi store fordeler ved en eventuell krig, ifølge Ulriksen.

Økning i antall russere med farledsbevis

Etter invasjonen av Ukraina har oppsiktsvekkende båtbevegelser fanget oppmerksomheten, blant annet hos PST.

De siste årene har et høyt antall russiske sjøfolk fått utstedt farledsbevis i Norge. Ifølge ferske tall Bergens Tidende har fått fra Kystverket, var det antallet i 2022 253, mens det nå er 277 russere som holder farledsbevis.

Noen av dem har tiltrukket seg oppmerksomhet fra politiet, ifølge NTB.

– Vi har sett unormale seilingsmønstre både av båter med russisk mannskap og båter med russiske kapteiner som har farledsbevis, sier Torgils Lutro, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i vest.

– Har lenge ropt varsko

Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier at økningen i antall russere med farledsbevis i Norge har økt jevnt og trutt over flere år.

– Vi som har forsket på dette har ropt varsko lenge, sier Ulriksen.

Han setter forslaget om innstramming i farledsbevis i sammenheng med at regjeringen tidligere denne uken nektet to russiske rederier adgang til norsk økonomisk sone og norske havner.

– Det er en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon nå, sier Ulriksen.

– Hva tenker du om at dette kommer nå, ti år etter at det ble kjent at russiske myndigheter oppfordrer russiske skipsførere å skaffe seg farledsbevis?

– Jeg syns det er sløvt. Ikke bare litt sløvt – veldig sløvt.

Ulriksen mener at regjeringen nå tar et steg i riktig retning, men at det ikke løser alle problemer å fase ut farledsbevis til russiske sjøfolk.

– Hvis båten din er 69 meter lang, så har du ikke losplikt. Derfor kommer vi fortsatt til å ha yachter og fritidsbåter langs kysten som kan være ganske tvilsomme.

Nærings- og fiskeridepartementet sier til NRK at de kontinuerlig jobber med å identifisere og tette sårbarheter som kan ha betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser, og vurderer fortløpende behovet for å innføre nye tiltak.

– Maritim sikkerhet og situasjonsforståelse i våre nærområder er viktig for regjeringen, og det er sentrale prioriteringer i vår nasjonale sikkerhetsstrategi, sier Sivertsen Næss.

– Nå foreslås utfasing av farledsbevis for russiske navigatører, basert på åpne og graderte trusselvurderinger. Tiltaket kan gi økte kostnader for rederier, men den sikkerhetsmessige gevinsten vurderes som større enn ulempene.

Hun trekker også frem at politiet og PST har fått økte ressurser, inkludert 60 millioner kroner i 2025 til kontroll og tilstedeværelse knyttet til russiske fartøy.