Regjeringen vil droppe beredskaps­grep: – Veldig skuffet

10 hours ago 1



– Dette fellesskapet her er en bærebjelke i norsk beredskap, sa justis- og beredskaps­minister Astri Aas-Hansen (Ap) da hun gjestet seminaret til FORF i helgen.

Når noen blir borte, skigåere havner i snøskred, båtfolk er i havsnød eller ekstremvær slår inn over landet, er det som oftest ganske vanlige folk som rykker ut med nødetatene for redde liv.

De tilhører gjerne en av medlems­organisasjonene til nettopp FORF, som organiserer ni frivillige rednings­tjenester i Norge, som Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske rednings­hunder.

 Cornelius Poppe / NTBRøde Kors, Norske redningshunder og politiet under en samøvelse i mars 2024. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Gjennom regjeringens totalforsvars­melding ble det i april i år bred enighet på Stortinget om å øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i rednings­tjenesten med 100 millioner gjennom en opptrappingsplan over 8 år.

Så la Ap-regjeringen frem stats­budsjettet for neste år.

– Jeg er sikker på at skuffelsen var stor over å ikke gjenfinne noen av de 100 millionene der. Ikke en eneste en av dem, sa justisministeren i sin tale til FORF i helgen.

Veldig skuffet

– I innlegget understreket hun at frivilligheten er bærebjelken i rednings­tjenesten. Til tross for at politiker etter politiker sier at mannskapene våre er bærebjelken, avspises vi altså med drøyt én million kroner i økning. Det er veldig skuffende.

Det sier en oppgitt Camilla Fensbekk til VG. Hun er styreleder i FORF, og er på vegne av de ni medlems­organisasjonene skuffet over statsbudsjettet som er foreslått.

Der vil Ap-regjeringen øke tildelingen til rednings­tjenestene med 3,1 millioner kroner, til 89,5 millioner.

Bilde av Camilla FensbekkCamilla Fensbekk

Styreleder i FORF

Det spises i hovedsak opp av prisstigningen, og bare omtrent 1,2 millioner kroner er reell økning, lyder regnestykket til Fensbekk.

– Vi ble veldig skuffet over denne marginale økningen – det er langt unna å kunne dekke det behovet som frivilligheten faktisk har.

– Det er veldig langt fra de 12,5 millioner kroner som var minimumet som hadde måttet tildeles hvis det skulle vært en jevn økning til 100 millioner kroner over 8 år, slik Stortinget har vedtatt, sier hun.

Les også: Bred enighet på Stortinget om totalberedskap: – Det er alvor nå

Justis- og beredskaps­departementet skriver til VG at det i forslaget til statsbudsjett 2026 har vært nødvendig med en hard prioritering av midlene.

– De frivillige organisasjonene er en helt sentral del av norsk beredskap, og målsettingen er å øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over åtte år. men i dette budsjettforslaget har andre deler av beredskapsarbeidet blitt prioritert, som sammensatte trusler, digital motstandskraft og samordnet beredskapsarbeid.

Les hele svaret her

«I forslaget til statsbudsjett 2026 har det vært nødvendig med en hard prioritering av midlene. Dette er et stramt budsjett, for trygg økonomisk styring.

De frivillige organisasjonene er en helt sentral del av norsk beredskap, og målsettingen er å øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over åtte år, men i dette budsjettforslaget har andre deler av beredskapsarbeidet blitt prioritert, som sammensatte trusler, digital motstandskraft og samordnet beredskapsarbeid.

I tillegg foreslår regjeringen å etablere en statlig beredskapshub i Finnmark.

Arbeiderpartiregjeringen fortsetter å satse på beredskap. Å styrke samfunnets motstandskraft krever en bredde av tiltak.

I tillegg til satsinger i budsjettet, må vi bygge felles situasjonsforståelse og samarbeide om felles løsninger. Dette innebærer blant annet å styrke involveringen av både frivillige og private i beredskapsarbeidet, for å sikre best mulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.»

Dugnads­ånden

Fensbekk forteller at de hadde fått et signal fra Justis- og beredskaps­departementet på forhånd om at tilskuddene ikke kom til å bli store.

– Men at det nesten ikke skulle være noen ting hadde vi ikke helt sett for oss.

Hun sier at det allerede er to år siden Total­beredskaps­kommisjonen skrev at de pengene trengs. Allerede har summen mindre i kjøpekraft, og vil være verdt enda mindre om syv år, sier Fensbekk.

 Tor Erik Schrøder / NTBLetemannskaper i forbindelse med en leteaksjon i 2023. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Dette er ikke et kutt, men en økning som ikke kommer likevel. Det er ikke fare for at noen må legge ned, men vi får ikke løftet oss og dekket etterslepet vi har, sier Fensbekk.

Hun forteller at Røde Kors, der hun også jobber, i fjor fikk 39 millioner kroner i tilskudd, og at 31 millioner av dem gikk til DSB for nødnettabonnement.

– Frivilligheten må fortsatt driftes på dugnad, i stedet for at man får dekket det man faktisk har av utgifter. Redningstjenesten og politiet har helikopter, droner og hunder, men det er våre frivillige som i hovedsak utgjør mannskapene.

«Prioriteres sjelden»

Total­beredskaps­kommisjonen understrekte i en utredning i 2023 at frivillige organisasjoner er et sentralt element i beredskapen, spesielt for den offentlig organiserte redningstjenesten.

– Samtidig ser kommisjonen at selv om frivilligheten ofte trekkes frem som viktig, prioriteres den sjelden, skrev de.

Ville du selv vært med i frivillig redningstjeneste?

aJa, lett!bKanskjecNei

Kommisjonen mente at dersom det ikke tas grep for å styrke organisasjonene, kunne det bety at de ikke lenger kunne bidra i beredskaps- og krise­håndterings­arbeidet på samme måte som i dag.

– Kommisjonen anbefaler derfor at frivillige rednings- og beredskaps­organisasjoner styrkes gjennom en reell økonomisk satsing. Blant annet foreslår kommisjonen at tilskuddene økes.

I tillegg mener kommisjonen at «frivilligheten ikke skal måtte betale for å bidra til å redde liv».

Read Entire Article