Regjeringen vil erstatte 56 år gammel romlov: – Trenger et nytt regelverk

13. juni 1969 trådte lov om oppskyting av gjenstander fra norsk territorium ut i verdensrommet i kraft.

En drøy måned senere tok astronauten Neil Armstrong «et lite steg for et menneske, et stort steg for menneskeheten» da Nasas Apollo 11-oppdrag nådde månen.

Siden den gang har mye skjedd i både verden og verdensrommet.

29. mars i år skjøt det tyske selskapet Isar Aerospace opp sin første bærerakett fra Andøya Space Port. Jomfruturen ble riktignok kort og raketten «Spectrum». gikk i bakken med et smell etter et halvt minutt.

Selskapet selv kalte oppskytingen en suksess og sa at de selv terminerte oppskytingen.

Men allerede senere i år har Isar planer om en ny oppskyting.

Derfor mener næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at en ny romlov må på plass.

Stor utvikling de siste årene

– Det har vært stor utvikling av romaktivitetene i Norge og internasjonalt de siste årene. Vi trenger derfor et nytt og fremtidsrettet regelverk på romområdet, sier Myrseth.

Den gamle loven er blant Norges korteste og sier enkelt og greit at:

– Den har ellers ingen utdyping om hvilke krav som gjelder eller øvrige plikter og ansvar, sier Myrseth.

Regjeringen la fredag frem forslag til ny romlov. Denne skal så behandles i Stortinget.

Skal ta hensyn til miljø og bærekraft

Loven er en oppfølging av romlovsutvalget rapport Rett i Bane fra 2019, og påfølgende offentlige høring av denne i 2020.

Den nye loven, som nå legges frem av regjeringen skal:

• Bidra til næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet.
• Ta hensyn til miljø og bærekraft.
• Foregår på en forsvarlig og sikker måte i tråd med Norges nasjonale sikkerhetsinteresser.

Loven skal regulere drift av romhavner, oppskyting og påvirkning og drift av satellitter. Loven inneholder bestemmelser om tillatelser, registrering av romgjenstander, operatørers plikter, erstatning og forsikring, tilsyn og forvaltningstiltak.

Det er Luftfartstilsynet som blir «romtilsyn» og skal ha en ledende rolle i oppfølging av loven etter den er vedtatt.

– Krevende sikkerhetssituasjon

– Jeg har stor tro på at den nye romloven vil bidra til at Norge fortsetter å være et attraktivt land for romaktiviteter, og at Norge blir et foregangsland innen bærekraftig og fredelig utforskning av verdensrommet, sier Myrseth.

– Er man bekymret for at noen land ikke har forpliktet seg til fredelig romaktivitet?

– Vi står i en krevende sikkerhetssituasjonen i Europa. Både stater og private aktører er stadig mer aktive i verdensrommet. Det er viktig for Norge å jobbe for fortsatt fredelig bruk av verdensrommet, sier Myrseth og fortsetter:

– Derfor er vi også aktive i FNs komite for fredelig utnyttelse av verdensrommet (COPUOS). Jeg signerte også tidligere i år den internasjonale romavtalen «Artemis Accords», en politisk erklæring med ti prinsipper for fredelig utforsking og bruk av Månen, Mars, kometer og asteroider, sier hun.

Av land som ikke har signert Artemis-akkorden finner man blant annet Kina, Russland og Iran, som alle har romprogrammer.

I april stanset Russland et FN-forslag fra USA og Japan om å avverge atomvåpenkappløp i verdensrommet.

Ønsker loven velkommen

– Vi har vært involvert i den nye romloven gjennom høringsprosessen, sier Ketil Olsen.

Han er konsernsjef for Andøya Space, og mener det er behov for mer regulering av industrien de foreløpig er alene om i Norge: oppskyting av raketter i verdensrommet.

– Da den opprinnelige loven kom på plass, hadde ikke Norge hverken romhavn eller egne satellitter. Nå har vi begge deler, så derfor er det viktig å modernisere romloven, sier han og legger til:

– Vi tror på reguleringer fordi vi må utvikle en bærekraftig romindustri.

– Blir det ikke mer byråkrati med dette? Er det positivt?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Men dette er et område som flere og flere har interesse av, og med en antatt global omsetning i 2035 på 1,8 trillioner dollar, så må dette reguleres. Da er vi stolt av at det som skjer i Europa har hovedsete på Andøya. Det er ganske tøft!