Regjeringens skattebombe: Flere boliger får mer rabatt

3 hours ago 1

Saken oppdateres ...

Regjeringen varsler ny grense for hva som skal regnes som en dyr bolig, og hever denne fra 10 til 14 millioner kroner.

– Det vil dempe utslagene av omleggingen, sier Stoltenberg på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

98 prosent av primærboligene i Norge vil nå falle under grensen for høy verdsetting (14 millioner), ifølge finansministeren.

Les også

Bonusgrepene for å sikre business i ferien

I tillegg blir det enklere å dokumentere en lavere markedsverdi dersom boligeier selv mener at modellen har beregnet for høy verdi, ifølge en pressemelding.

Oppdatert modell for beregning av boligverdi tas i bruk fra 2026.

Dette er saken

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt fra 2028.

De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).

Primærbolig verdsettes i dag til 25 prosent av boligverdi inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner.
Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

I januar meldte SSB at den nye takseringsmodellen mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet samtidig at modellen vil endre innretning, uten å si hvordan.

Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.

– Skulle ikke tjene penger på omleggingen

E24 har gjennom flere artikler omtalt hvordan den nye modellen gir et betydelig høyere skattegrunnlag, til tross for at statsminister Jonas Gahr Støre lovet at det samlede skatte – og avgiftsnivået for personer og bedrifter ikke ville endre seg under valgkampen i fjor.

Stoltenberg sier at intensjonen med den nye modellen ikke var å øke skatteinntektene, men å få på plass en ny modell.

– Derfor var det et viktig premiss i budsjettet for 2026 at staten ikke skulle tjene penger på omleggingen fra gammel til oppdatert boligmodell, sier finansministeren.

Den nye modellen for beregning av boligverdi har skapt debatt.

Derfor foreslår regjeringen nå en justering i rabattene for boliger i formuesskatten.

Stoltenberg forklarer at den nye modellen nå deler opp kommuner i mindre områder. Han viser til Bærum utenfor Oslo som eksempel.

– Nå har ikke eneboliger på Skui lenger samme kvadratmeterpris i verdsettingen som eneboliger på Snarøya. For meg er det helt åpenbart en bedre modell, sier Stoltenberg.

På spørsmål om hvorfor innslagspunktet er satt til akkurat 14 millioner kroner, sier finansministeren at det var spesielt for de dyrere boligene at utslagene ble størst.

– Derfor var det ikke helt urimelig at det også er der vi setter inn virkemidlene, for at de utslagene ikke skal bli for store for enkeltpersoner.

– Ikke aktuelt

Boligeiere kan nå innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret, og bruke den som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.

– Selv om boligmodellen har blitt mer treffsikker, vil den ikke alltid treffe. Det vil fortsatt være dyre boliger som er undervurdert, og noen boliger som er overvurdert, sier Stoltenberg.

E24 har blant annet skrevet om hvordan den nye modellen ikke fanger opp de dyreste boligene på markedet.

Stoltenberg mener det er uunngåelig at enkelte boliger under- eller overvurderes når beregningen skjer ut fra en modell.

– Manuell verdsetting av hver enkelt bolig i Norge er ikke aktuelt.

Det økte innslagspunktet får effekt for boligeiere med bolig over 10 millioner og som faktisk betaler formuesskatt, altså de som har en nettoformue over bunnfradraget på 1,9 millioner kroner per person.

Inntektene fra formuesskatten samlet sett anslås å bli redusert med 280 millioner kroner, ifølge Stoltenberg.

Eksempler fra regjeringen viser at et ektepar som eier en bolig verdt 20 millioner kroner, vil få 19.500 kroner i formuesskatt per person med det nye innslagspunktet.

Ifølge pressemeldingen vil nesten en halv million personer nå få lavere formuesskatt i 2026, dersom man regner med «andre formuesskatteendringer» i statsbudsjettet.

«Det er over dobbelt så mange som de som får høyere formuesskatt», skriver Finansdepartementet.

Ifølge Stoltenberg er det nå under 200.000 som får økt formuesskatt, og av disse er det 118.000 som ikke eier sekundærbolig.

Varslet grep etter regnefeil

Stoltenberg varslet han en justering i slutten av januar, etter at nye anslag fra SSB viste at formuesskatten kunne øke med en halv milliard mer enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026.

Kritikere har tatt til orde for at innslagspunktet bør heves, blant annet på grunn av kraftig boligprisvekst de siste årene.

Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett (RNB) formelt fremme forslaget om økt innslagspunkt for Stortinget.

Read Entire Article