Når sentrale stemmer i norsk offentlighet begynner å omtale menneskerettigheter som et problem, må vi være på vakt. Det er en farlig vending.
daglig leder Antirasistisk Senter
I slutten av mai sendte ni europeiske land et åpent brev der de tar særlig til orde for å begrense Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FN-konvensjoner.
De vil gjøre det lettere å utvise og stenge folk ute fra Europa.
De begrunner dette med: 1) en påstått økning i «irregulær migrasjon», 2) behovet for å kunne utvise personer som ikke «integrerer seg» eller som har begått kriminalitet, og 3) frykt for at stater som Tyrkia bruker migrasjon som politisk pressmiddel.
Disse ni landene, ledet av Danmark og Italia mener at EUs nylig vedtatte migrasjonspakt ikke går langt nok.
De krever nå ytterligere tiltak, særlig asylbehandling til tredjeland som Rwanda og Albania.
Det betyr i praksis at mennesker som søker trygghet skal sendes bort til leirer utenfor Europa, for å få behandlet sin søknad der. Altså flytte ansvaret for mennesker i nød bort fra synsfeltet og rettslig beskyttelse.
Så lenge vi slipper å se dem – det er den åndsfattige logikken.
Menneskerettigheter er grunnmuren i det internasjonale rettssystemet – bygget opp i kjølvannet av Holocaust og andre overgrep i det 20. århundre, nettopp for å forhindre at stater igjen skal kunne nekte mennesker på flukt en trygg havn.
Når slike forslag fremmes, er det grunn til uro.
Dette handler ikke bare om migrasjon, men om selve stillingen til menneskerettighetene i Europa. Derfor er det alvorlig når sentrale stemmer i norsk offentlighet nå begynner å omtale dem som et hinder.
I en kommentar 5. juli hevder VGs politiske redaktør Hanne Skartveit at «asylpolitikken har kollapset» og at konvensjonene står i veien for kontroll.
Dette er et språk vi kjenner altfor godt fra ytre høyre i Europa. Det er en fortelling som forsøker å fremstille rettsstatlige prinsipper som trusler mot demokratiet.
Det er akkurat slik autoritære prosjekter begynner: Først gjennom å delegitimere universelle rettigheter, så gjennom å svekke domstolenes rolle, og til slutt ved å gjøre staten suveren over menneskeverdet.
Flyktninger flykter ikke fordi de ønsker seg et bedre pass. De flykter fra krig, undertrykking, klimakatastrofer og nød. Mange flykter også fra konsekvenser av økonomisk utbytting og politisk ustabilitet der vestlige land selv har vært aktører.
Skartveit hevder at dagens system er et slags «førstemann til mølla»-system, og at det derfor er urettferdig.
Men det er ikke menneskerettighetene som har skapt ulikhet. Det er politisk vilje som mangler – til internasjonalt samarbeid, til rettferdige kvoter, og til å ta reelt ansvar.
Å betale seg fri ved å outsource mottakssystemer er ikke bare juridisk betenkelig – det er moralsk fallitt.
Bør Norge følge Danmarks og Italias foreslåtte asylpolitikk? aJabNeicUsikkerAt Skartveit trekker frem EUs migrasjonspakt som et uttrykk for «demokrati», er også oppsiktsvekkende. Pakten er resultatet av et politisk kompromiss uten bred folkelig forankring.
Sett fra et norsk EØS-perspektiv – der Norge verken har stemmerett eller reell innflytelse – fremstår det som direkte urimelig å løfte dette frem som et demokratisk forbilde.
Eller som noe som bør være førende for Norges forhold til EMD
eller forpliktelser etter FN-konvensjonene.Menneskerettighetene kan uansett ikke endres etter hva som til enhver tid passer de politiske strømningene i Europa.
Dette settes altså på trykk samtidig som ekstrem-ytre-høyre marsjerer frem i Europa og i USA. VGs stiftelseserklæring slår fast at avisen bygger på «humanistiske idealer og demokratiske grunnverdier».
Derfor reagerer Antirasistisk Senter på at det i nettopp i denne avisen tas til orde for å skrote universelle menneskerettigheter.
Det som før ble sagt med forbehold, blir nå ytret uten skam.
Normalisering skjer ikke over natta – men gjennom små justeringer, gjennom tonefall, vinklinger, og hvilke ord vi lar stå uimotsagt.
Å svekke menneskerettighetene er både historieløst og farlig. Norge bør ikke følge Danmark inn i denne alliansen ledet av Italias statsminister Giorgia Meloni – en av Europas mest sentrale høyrepopulister.
Og vi bør ikke lytte til VGs kommentator.
Norge skal og må forsvare menneskerettighetene.