Ringen sluttet for jenta som hatet å løpe

Planen var å fullføre sesongen. Så dukket drømmejobben opp.

– Målet har vært å se hvor god jeg kan bli, sier Hedda Hynne.

– Jeg fikk en emosjonell reaksjon. Det hadde jeg ikke ventet, for jeg var trygg på at beslutningen var riktig for meg. Likevel var det overveldende å offentliggjøre det, og de neste døgnene var ganske sterke.

1. juli varslet Hedda Hynne at hun la løpeskoene på hylla.

«I have loved this with all of me. Now I have come to a point where it is time for a change», skrev hun på Instagram.

– Godt å være litt trist

Drøye 14 dager ut i «pensjonist-tilværelsen» forteller hun til Adresseavisen om sin egen reaksjon etter at nyheten var ute.

– Jeg vil ikke kalle det en sorg. Det er viktig for meg å presisere at jeg sitter igjen med utrolig stor takknemlighet. På tross av at ting innimellom har vært virkelig tøft, så har det også gitt meg ekstremt mye og jeg ville ikke ha vært det foruten. Men det er en form for tristhet fordi løpingen har betydd så mye, gitt meg så mye og vært verdt så mye. Derfor er det også godt å få være litt trist over det, sier hun.

I juni 2016 møtte Adresseavisen en OL-aktuell Hedda Hynne til en prat om framgangen og livet i Strindheim. Noen måneder senere ble hun historisk. Foto: Vegard Eggen

Kanskje var det litt overraskende at Hynne la opp midt i sesongen, men 35-åringen forklarer timingen med en prosess som har tatt tid - og en ring som er sluttet.

– Jeg var helt sikker på at jeg kom til å løpe denne sesongen også. Men det begynte å gå opp for meg at en idrettskarriere tar slutt på et tidspunkt, sier hun.

Det siste gjorde at hun ved påsketider begynte å skrive jobbsøknader.

Fikk hjelp av Olympiatoppen

Egentlig var planen å sette inn støtet på jobbmarkedet etter sesongen.

Hedda Hynne har lagt opp, men ikke sluttet å trene. - Jeg våkner tidlig og kan trene før jobb. Forrige uke satte jeg en liten pers, med 100 kilometer på sju dager. Det er en milepæl, smiler hun.

Men så dukket jobben som seniorkonsulent i HR ved fakultetet for ingeniørvitenskap ved NTNU opp.

1. juni skrev Hynne under arbeidskontrakten. Uka etter var hun i full jobb.

– Jeg trodde ikke det skulle gå så fort. Jeg er vant til å stå på startstreken og kjenne meg tøff og god, men det er noe veldig annet å skulle selge seg selv inn som en arbeidstaker. Det sitter litt inne for meg å putte fine ord på seg selv. Men som idrettsutøver bygger du opp masse kompetanse. Jeg har fått god hjelp av Frode Moen i Olympiatoppen lokalt, og Neste Steg i samarbeid med Olympiatoppen sentralt til å oversette og forstå hvordan det kan brukes i et «vanlig» arbeidsliv, sier hun.

Fotballsko og leggiser

Med jobben ved NTNU er ringen på et vis sluttet for Hynne. Hun er tilbake der hun for 16 år siden kom som student. Hun som hadde kjøpt nye fotballsko og leggiser i Trondheim, med en plan om å ta opp idretten hun elsket som ungjente hjemme i Skien.

Hedda Hynne i OL-leiren i Rio de Janeiro i 2016. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Løping var helt i andre enden av skalaen.

– Jeg hatet løping da jeg var yngre, sier hun.

Men i Trondheim endte jenta som hatet å løpe opp som en historisk toppidrettsutøver.

– Stolt

Under OL i Rio i 2016 ble Hedda Hynne den første kvinnen som representerte Norge på 800-meter.

– Det er noen barrierer for kvinner i Norge på 800 meter jeg er veldig stolt av å ha brutt, sier hun.

Karrierens høydepunkt kom da hun i Sveits i september 2020 satte årsbeste i verden, norsk og nordisk rekord på 1.58,10.

– Å vite at du har løpt raskest i hele verden i september .. Det var dritkult, og en kjempestor opplevelse. Den situasjonen er kanskje den aller sterkeste, fordi jeg og Erik (trener og samboer Erik Sakshaug) var der sammen og fikk oppleve det sammen, sier hun - og legger til:

– Det aller viktigste jeg fikk ut av karrieren er en utrolig personlig vekst. Jeg har opplevd og erfart mye unikt, og har stått i tøffe situasjoner som også har gitt kjempemye læring og mestringsfølelse.

Hedda Hynne vant sitt første NM-gull i 2014. Fra 2018 vant hun NM utendørs seks år på rad. Her fra det siste NM-gullet, på Jessheim i 2023. Sølvvinner Malin Hoelsveen til venstre og bronsemedaljør Josefine Tomine Eriksen til høyre. Foto: Geir Olsen / NTB

– Kunne fått til enda mer

Tøffe situasjoner kom dessverre tett etter oppturen i 2020. Året etter at hun røk ut i semifinalen under OL i Tokyo, la hun en plan sammen med samboer og trener Erik Sakshaug. En plan som skulle ende med finaleplass under OL i Paris 2024. Koronasykdom og skader bidro til at den planen gikk i vasken. I 2024 løp hun ikke et eneste løp, og mistet landslagsplassen.

– Gir du deg med en liten følelse av at du ikke fikk vist hvor god du egentlig kunne blitt?

– Selvsagt tenker jeg på det. Jeg er helt sikker på at jeg kunne fått til enda mer, og det er også derfor jeg har holdt på frem til nå. Men jeg kjenner meg komfortabel med situasjonen, og kommer ikke til å være bitter for det jeg ikke fikk til. Men jeg tenker heller på alt det positive. Jeg har vært kjempeheldig som har kunnet holde på som jeg har gjort, og kunnet livnære meg av løpingen, sier hun.