Ro ned – og ro videre!

Nylig slapp Atlantic Council sin Freedom and Prosperity Index for 2026.

Indeksen vurderer nasjoner i verden opp mot faktorer som rikdom, frihet, utdanning, helsevesen, likestilling, miljø og hvordan minoriteter behandles.

Og det som kommer nå er muligens vanskelig å fatte om man har beveget seg inn i et kommentarfelt de seneste årene: Norge ligger på topp.

Vi er det beste landet i verden.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det vi nå opplever i VM i fotball i USA er et godt bilde på hvordan vi har havnet der. På toppen.

På gresset på det enorme stadionet sitter en gjeng slitne og lykkelige nordmenn. De er fra Hammerfest, Bodø, Sandefjord, Oslo, Grue, Halden, Bergen og Trondheim. Fra Volda, Hareid, Namsos, Åndalsnes, Rælingen og Langhus. Fra Asker, Drammen, Lyngdal og Bryne.

De har jobbet hardt. De har rodd alt de kan i to ganger 45 minutter, pluss elleve minutter tillegg.

De har rodd i takt. Alle vet nøyaktig hvilken åre de skal bruke og hvilken retning de forventes å ta. Noen skal stoppe baller. Noen skal servere dem. Noen skal putte dem i mål. Kommer de ut av kurs, har de en kaptein og en trener som banker på tromma og får dem inn i rekkene igjen.

Og de ror for hverandre. Jubelen over hva de selv oppnår overdøves av jubelen over hva de får til som lag. De skjønner at ingen lykkes hvis ikke alle lykkes. Og de viser det.

Mange snakker om hvordan fotball-VM 2026 i USA vil forandre Norge som nasjon.

Mitt ønske er: Minst mulig.

Det er dette vi nordmenn har gjort i hundrevis av år. Vi har rodd. Og vi har rodd for hverandre.

Vi har rodd for de som ikke kunne ro, fordi vi vet at en ulykke eller sykdom når som helst kan ramme oss selv. Vi har rodd for at alle skal få like muligheter til utdanning, uavhengig om de kommer fra rike eller fattige kår. Vi har rodd for at det ikke er kjønnet ditt eller fargen på huden din som skal bestemme hva slags lønn du skal få.

Vi har rodd for alle som har søkt tilflukt hos oss, fordi vi selv har måttet søke tilflukt hos andre.

Vi har rodd for ny bru, ny tunnel og ny vei i en helt annen del av landet enn der vi selv bor, fordi vi ønsker at samfunnet skal være et spleiselag.

Vi har rodd for retten til likeverd og retten til å være forskjellig. Vi har rodd for demokrati, for maktfordeling, ytringsfrihet og fri religionsutøvelse.

Vi har rodd for meg.

Og vi har rodd for deg.

Vi har aldri sluttet å ro. Vi har aldri sluttet å være vikinger. Vi har bare fått nye årer, nye båter og nye hjelmer. Vi har fått nye handelsvarer, mange nye venner og noen nye fiender.

Vi har fått nye reiseruter og nye mål, noen flere begrensninger og mange flere muligheter. Vi har mange åretak igjen før vi er i mål, men ingen har bedre kurs.

Så når noen forsøker å fortelle deg at Norge er et forferdelig land, med gjennomført korrupte ledere som er dine fiender, og at det bare er saueflokker som ikke kan tenke selv som ror i takt - styr unna.

Ro ned. Og ro videre.

Vi er best i verden.

Kanskje også i fotball.

Teksten ble først publisert på Ken André Ottesens Facebook-side.