Rødt presser Støre: Krever samarbeid om velferd

Et av kravene de vil prioritere, er å styrke velferden. Der vil de prioritere bemanning, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Det er helt åpenbart hvis du går inn på et norsk sykehjem, barnehage eller sykehus er det ikke nok folk på jobb. Og det er Ap, Sp og SV som har hatt ansvar for budsjettene de siste årene. Selv om de har tatt noen grep og åpenbart har en helt annen linje enn Høyre, så er det ikke nok.

Torsdag legger Rødt frem sin plan for blant annet akkurat dette.

Der vil de sette av 20 milliarder kroner til å styrke bemanningen i velferden.

Krever samarbeidsavtale

Rødts utgangspunkt etter valget, er at de vil ha en forpliktende samarbeidsavtale på venstresiden.

– De siste fire årene har Aps slalåmkjøring i Stortinget gjort at vi ikke har fått et kraftig nok retningsskifte i Norge. Ap og Sp har gått til Høyre i altfor mange viktige saker. Derfor mener vi det trengs en forpliktende samarbeidsavtale med partiene til venstre for midten – og en langtidsplan for velferden er jo et godt utgangspunkt for det, sier Martinussen.

Marie Sneve Martinussen vil ha en samarbeidsavtale. Foto: Martha Diaz / VG

Én mulig variant er at Rødt har en avtale på enkelte politikkområder, slik partiet tidligere har hatt med byrådet i Oslo, mener de. For eksempel om velferd.

– Heller enn å sitte hvert halvår og forhandle budsjett og se hva man kan flytte akkurat da, så ville vi da ha fire år på å få det til å skinne i norsk velferd. Jeg har ikke hørt noe partier til venstre for midten som ikke vil styrke velferden.

Vil bruke 20 milliarder

Det Rødt vil, er å bruke 20 milliarder på bemanning i velferden i løpet av de neste fire årene. De vil starte med to milliarder det første året, og så trappe det opp til fire, seks og åtte milliarder i løpet av de neste årene.

– Det kommer da på toppen av den naturlige utviklingen, der Norge har satt av ressurser for at folk blir eldre. Vi har en lang liste over tiltak vi mener bør hjelpe, men dette må så klart diskuteres med fagbevegelsen, sier Martinussen.

De skisserer noen mulige hovedgrep.

• Styrking av økonomien til kommunene og sykehusene.
• Økt bemanning i velferden.
• Erstatte innleie med faste ansatte i bemanningspool/bemanningsenheter.
• Bedre arbeidsvilkår, gjennom blant annet å få ned arbeidstiden.
• Bedre rettigheter for studenter og lærlinger.
• Lønnsløft der politikerne kan stille med midler, men hvor partene forhandler om lønnsutviklingen.

I Rødt-leder Martinussen, og stortingsrepresentant Seher Aydars regnskap, er det lagt inn mye penger til bemanning Foto: Martha Diaz / VG

– Det kan ikke være sånn at vi bare har forpliktende langtidsplaner med budsjetter og prioriteringer når det er snakk om motorvei, jernbane og forsvaret. Vi trenger det også for å bevare og styrke velferden, sier Martinussen.

Starte med barnehagene

Hun mener de første to milliardene bør gå til tiltak som kan gjøres med én gang, som å ansette flere barnehagelærere.

– Det er nok et av de stedene der det er mest akutt. Denne uken kommer veldig mange foreldre til å levere fra seg sin ettåring for første gang, og det å levere fra seg ungen sin og føle at det ikke er nok voksne der gjennom dagen, er veldig tungt.

På sykehusene mener de man med én gang kan ansette flere til å gjøre andre oppgaver, som portører, slik at leger og sykepleiere får rom til å bruke tiden sin bedre.

Det er bra å utdanne flere – men det holder ikke, mener de.

– Vi kan ikke fylle en bøtte som har hull i seg. I dag slutter altfor mange som samfunnet har brukt store ressurser på å utdanne. Arbeidsbelastningen er for høy, du løper på jobb og føler du ikke får gjort en god nok jobb. Jordmødre roper varsku om at fødetilbudet er for dårlig og mange slutter. Så det å øke grunnbemanningen og få ned arbeidsbelastningen er kanskje det viktigste tiltaket for å få flere til å bli.

Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar. Foto: Martha Diaz / VG

Regjeringen har innført innstramminger i reglene for innleie, men det er gjort unntak for helsevesenet. Dette mener de bør fjernes med én gang.

– På butikk eller i fabrikk må du ha en avtale med en tillitsvalgt for å kunne bruke bemanningsbyrå og innleie, men ikke i helse- og omsorg. Det er helt ulogisk: Der vi virkelig trenger at folk vil jobbe, og stå lenge i jobben, har man svakere vilkår enn hele resten av arbeidslivet, sier Seher Aydar, som sitter i helsekomiteen for Rødt.

De rikeste skal betale

De vedgår at behovet kan svinge i helsevesenet. Men dette mener de kan løses med bemanningsenheter med fast ansatte, som kan brukes der det er behov.

– En del av problemet er vel at man ikke har nok folk – og mange av de innleide kommer for eksempel fra Sverige?

– I dag driver bemanningsbyråene ganske aggressiv rekruttering, og her er det ikke sånn at de bare henter folk fra andre land. Bemanningsbyråene lager ikke leger og sykepleiere, de er det det offentlige som utdanner. Dessuten mener jeg vimå ta ansvar for å bemanne velferden vår selv, sier Aydar.

– Hvordan vil dere betale for dette?

– Vi legger fram en helhetlig finansiering som en del av denne planen, blant annet med prioriterte skattegrep. Det jeg kan si nå er at når vi har en formuesvekst i Norge som har vært helt eksponentiell de siste årene, så er det åpenbart mulig å øke skatten på de største formuene, sier Martinussen.

VG har forelagt Rødts krav og kritikk for Ap og Støre, som foreløpig ikke har hatt anledning til å svare.

Han har tidligere åpnet for en form for samarbeid, men gjentatt flere ganger at avstanden er for stor til at et regjeringssamarbeid er mulig.