De siste 12–13 årene har han drevet med metallsøking. I mars gjorde han et funn utenom det vanlige.
Publisert 29.09.2025 12:22
Roy Søreng fra Ørland kommune i Trøndelag har søkt med metalldetektor som hobby i 12–13 år.
I mars var han ute på et jorde på Valsneset. Et sted han hadde søkt mye på før.
– Jeg traff på et signal som jeg begynte å grave på. Så kom jeg ned på noe som var jern, det lå i kanten på pløyelaget, sier Søreng.
Fosna-Folket har også skrevet om saken.
Finner mye skrot
Han var usikker på om dette bare var skrot, eller noe annet. Søreng finner nemlig mye skrap når han er ute og søker, forteller han.
– Så fant jeg tuppen på det, og det så ut som det kunne være et enegget sverd. Så gravde jeg meg litt andre veien og der traff jeg på bein. Da stoppet jeg med en gang og tettet hullet, sier Søreng.
– Så tok jeg bilder, ringte fylkesarkeologen og fortalte at jeg mest sannsynlig har funnet et sverd og bein, legger han til.
– Hvordan var det å gjøre dette funnet?
– Nei, det er jo ganske stort, det. Det å finne sverd er ikke så vanlig å gjøre. Jeg har funnet mye annet fint, men det å finne sverd er jo ganske spesielt. Og å finne en intakt skjelettgrav, i hvert fall fra den perioden, hører jo til sjeldenhetene, sier Søreng.
– Enegget sverd
Kort tid etter kom fagpersoner fra fylkeskommunen og NTNU Vitenskapsmuseet, og begynte å undersøke området.
Det Søreng hadde funnet, viste seg å trolig være en grav, med det som helt tydelig har vært et menneske, og et sverd.
Funnet er trolig fra merovingertid, som er perioden fra år 550 til 800 e. Kr
– Det som foreløpig hjelper oss, før prøver med datering, er at det er funnet et enegget sverd. Sånne sverd var vanlig i merovingertid og tidlig vikingtid. Etter undersøkelser får man mer eksakte dateringer, men vi mener det kan stamme fra siste halvdel av 700-tallet eller litt inn på 800-tallet, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Evensen Svestad, til TV 2.
Bonden som eier jorda, får drive som vanlig, og han får ingen kostnader som følge av gravingen.
– Dette er en forskningsutgraving, det er sjeldent man gjør. Da sørger man for at jorda fortsatt kan være i bruk, at grunneier kan pløye videre. Vanligvis skjer utgravingen fordi det skal bygges noe, da gjør man utgraving for å samle kunnskap før kulturminnet blir ødelagt på grunn av utbygging, forteller Svestad.
– Spesielt interessant
Hun karakteriserer funnet til Roy som «spesielt interessant».
– Vi tenker at det er spesielt interessant funn som er gjort. Det her er også i et område hvor det finnes mange kulturminner fra før. At det nå ble en utgraving, spesielt med funn av så mye skjellet-materiale, gjør at det er store muligheter for forskning. Det kan være med å gi ny kunnskap, forteller Svestad.
Samtidig skryter hun av Roy.
– Det startet med et metallsøkerfunn, der metallsøkeren gjorde det han skulle og varslet fylkeskommunen om at han hadde gjort funn.
Videre forteller fylkesantikvaren at man nå fokuserer på å ta godt vare på funnet, og at man får til både god konservering og videre analyse av blant annet beinmaterialet.
Så skal det skrives rapport, og man skal samle kunnskapen man har fått, før det blir tilgjengelig for videre forskning.


















English (US) ·