«Russetiden skal være en tid for glede og fellesskap, hvor alle ungdommer føler seg verdsatt og inkludert»

Russetiden er i gang. Det er en tid for å feire slutten av videregående skole, skape minner og knytte vennskap. Mange har gledet seg til denne tiden i flere år, og endelig er den her. Russetiden er for mange av oss foreldre en tid der vi selv har gode minner fra, med rampestreker og russeknuter i lua. Men som volumet på bassen på russebussen og tekstene på låtene endrer seg, endrer også feiringens art seg. Vår generasjons feiring kan ikke lenger sammenlignes med dagens, noe det er viktig at foreldre er klar over!

Mange ungdommer starter tidlig å planlegge russetiden, og grupper dannes allerede i tiende klasse eller første året på videregående. De etablerte gruppene ender ofte opp med å bruke russetiden med å feire kun sammen med denne gjengen. Hvis du ikke er en del av denne gjengen kan russefeiringen bli en ekstremt lang periode som kan føles vond og vanskelig. Etablering av russegrupper kan føre til en forsterket gruppetilhørighet, som igjen er med på å forsterke utenforskap. Flere og flere russ tar kontakt med mobbeombudene nettopp fordi de står utenfor.

Mobbeombudet beskriver hvordan noen grupper holder audition med avstemninger dersom de skal vurdere å ta opp nye medlemmer i gruppa. Det er ulike kriterier for å avgjøre hvem som får bli med eller ikke, det kan handle om at du er populær nok, om du har de riktige klærne, om du er tynn nok, om hvor god du er til å drikke deg full, eller feste hardt nok. Friksjon kan oppstå internt i mange grupper. Selv om man lenge har vært «inne», kan man plutselig være «ute» av gruppa. Det foretas såkalte hemmelige avstemminger underveis i russetiden, en tid som nå er blitt flere år lang.

Det er ettertraktet å få være med på en russebuss eller i en russegruppe. Mange gjør nærmest hva som helst for å bli med, og for å forsvare sin plass i bussen eller i gruppa. Det betyr at selv de av russen som er med i gruppen, kan oppleve å få det vanskelig i ettertid ved at de har tatt noen valg de egentlig ikke står for, som for eksempel å ha stemt ut sin egen bestevenn av gruppa eller annen grenseoverskridende atferd på grunn av press fra gruppen. Ungdommers nevropsykologiske utvikling er ikke ferdig før de er 24–25 år. Det betyr at ungdom ofte kan være impulsive og la seg rive med. Da er det ofte følelsene som styrer atferden, og ungdom er ikke alltid klare over konsekvensene av valgene de tar på lang sikt.

Tiden med feiring er ment for å være en inkluderende feiring hvor alle skal føle seg velkomne. Foreldre er en rollemodell for sin ungdom og dere har en unik mulighet til å bli bevisst og påvirke ungdoms holdninger og handlinger til et mer inkluderende felleskap.

Hva kan foreldre gjøre?

· Snakk med ungdommen din om viktigheten av å inkludere andre, oppmuntre dem til å tenke på hvordan de kan inkludere klassekamerater som kanskje ikke er en del av deres nære vennekrets. På et tidspunkt i livet må de forholde seg til andre som er forskjellige fra dem selv.

· Vær et godt eksempel ved å vise inkluderende atferd, og at du verdsetter mangfold og inkludering. Dette gjelder også hvordan man prater med, om og til hverandre - vær åpen og raus for ulikhet. Hjelp ungdommen din med å se verdien av mangfold.

· Vit hva ungdommen din og russegjengen holder på med og deltar på av russearrangementer. Dere kan støtte opp under lokale arrangementer som inkluderer all russ. De trenger trygge voksne som passer på, selv om de er over 18 år.

· Ha kontakt med andre foreldre og snakk sammen, hører ungdommene om inkludering fra flere er sannsynligheten større for at de tar gode valg større.

· Lær dem å være modige og å si ifra når de ser urettferdighet.

Russetiden skal være en tid for glede og fellesskap, hvor alle ungdommer føler seg verdsatt og inkludert. Som foreldre har vi en viktig stemme og rolle i å forme våre ungdommers verdier og holdninger. Vi heier på dere og russens evne til å være et inkluderende og aksepterende russekull 2025 der alle får plass til å være med.

Hilsen helsesykepleierne i Preikes

Sarah Sætra, Linn Fallås, Susan To og Anja S. Larsen