Russlands trussel gjør Norges sårbarhet for droner både farligere og tydeligere

Slik overvåkes grensen mot Russland, med varmesøkende droner. Foto: Dan P. Neegaard

Hvordan kan Norge forsvare seg?

De siste årene har droner ført til stengte flyplasser over hele verden, inkludert Skandinavia. Men de sterke reaksjonene og oppmerksomheten som fulgte etter stengningen av flyplassene i Oslo og København forrige uke, var uten sidestykke.

Dette betyr at selv om vi fortsatt ikke vet offisielt hvem som sto bak hendelsene eller hva intensjonene var, så oppfatter myndighetene i Norge og Danmark dette som mer alvorlige tilfeller enn bare uforsiktig bruk av hobbydroner.

Gjennom årene har vår forskning ved Institutt for fredsforskning (Prio) vist at Norges sårbarhet overfor droner har vært kjent lenge. Russlands trussel gjør dem både farligere og tydeligere.

Jeg argumenterte for dette i en kronikk i Aftenposten med nettopp denne tittelen: «Norges sårbarhet for droner var velkjent. Russlands krig har gjort sårbarheten farligere og synligere.» Dette var i oktober 2022.

Stor russisk aktivitet

I månedene etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 skjedde en rekke dronerelaterte hendelser i Norge. Disse inkluderte flere observasjoner av droner utenfor oljeplattformer og energianlegg, og droneflyvninger i nærheten av flyplasser førte til midlertidige stengninger. I tillegg ble russiske borgere arrestert på norske grenseoverganger og flyplasser i besittelse av droner og droneinnsamlede data på vei tilbake til Russland.

Saker er blitt ført for norske domstoler, ettersom russiske borgere ikke har tillatelse til å fly luftfartøy i Norge som en konsekvens av sanksjonene mot Russland.

Etterspillet etter disse hendelsene har vært preget av en økning i mottiltak mot droner. For noen viktige anledninger ble spesialbeskyttelse satt i verk, blant annet under besøkene av det amerikanske marinefartøyet USS Gerald Ford. Selv om beredskapsnivået er blitt bedre siden situasjonen i 2022, utgjør droner fortsatt en stor trussel.

Droner er vanskelige å stanse, og det er i mange tilfeller ikke mulig å slå fast med sikkerhet hvem som står bak. Dette gir en strategisk fordel til angriperen, som kan gå stadig lenger uten å frykte for eventuelle konsekvenser.

I de nylige tilfellene i Kastrup og Gardermoen svevet droner over flyplassene i flere timer. De bare var der. De gjorde ikke noe ut over dette, ganske enkelt fordi det ikke var en del av oppdraget. Hadde det vært planlagt et angrep med eksplosiver eller kjemikalier, ville det ha vært mulig å gjennomføre.

Nytt landskap

Det er vanskelig å skille forrige ukes hendelser fra utviklingen i Polen, Romania og Estland. Uansett hva etterforskningene vil vise, ser vi at droners egenskaper (vanskelige å oppdage, vanskelige å tilskrive, fjernstyrte) gjør dem svært godt egnet for hybridkrigføring under terskelen for full krig. Dette skaper nye utfordringer for Norges totalforsvar og samfunnssikkerhet.

Droneaktivitet skaper psykologisk utrygghet i befolkningen, øker spenningen og skaper sosial og politisk usikkerhet som angriperen kan utnytte. Dette er logikken i hybridkrigføring. Og til tross for viktige teknologiske fremskritt de siste årene er det fortsatt en svært vanskelig utfordring å håndtere dronetrusler.

I denne nye virkeligheten er det viktig å definere prioriteringer for å styrke forsvarstiltak mot droner. Norge er et langstrakt land med en lang kystlinje, og vil alltid være sårbart for dronetrusler. Men enkelte kritiske infrastrukturer trenger mer beskyttelse og større oppmerksomhet: flyplasser, oljeplattformer, energianlegg for å nevne noen. Dette satte PRIO fokus på i en rapport fra 2020.

Må se utover grensene

Det er også viktig at norske myndigheter og aktører er godt koblet til internasjonale nettverk. Forsvarets samarbeider med Nato og EU for å styrke forsvaret mot droner. UAS Norway (Unmanned Aerial Systems Norway) og Oslo-politiets antidrone-enhet samarbeider ofte med Interpol og andre internasjonale aktører i øvelser og simuleringer. Disse internasjonale samarbeidene er viktig for å lære fra andre kontekster og holde seg oppdatert på utviklingen av kritiske teknologi.

Droner er ikke fremtidens krigføring. De er en avgjørende del av nåtiden. Gjennom årene med utvikling av droneteknologi har tendensen vært å utvikle raskere, kraftigere og mer destruktive våpen, mens man i mindre grad har vurdert risikoen for å måtte forsvare seg mot den samme teknologien. Som hendelsene over Kastrup og Gardermoen synliggjør, så er den tiden kommet.