Sametinget sloss mot vindmøller og tapte Melkøya-søksmålet mot staten

At kommuner går til sak mot staten er ikke et ukjent fenomen, men Sametinget har aldri tidligere forsøkt denne løsningen. Temaet er elektrifisieringen av gassanlegget på Melkøya, men bak dette ligger motstand mot planlagt vindkraftutbygging.

– NVE har prioritert å gå videre med 11 av 25 nye vindkraftprosjekter og utvidelse av ett vannkraftverk i Finnmark, og dette utgjør et enormt arealpress som vil ha store konsekvenser for hele befolkningen. Beslutningen om elektrifisering legger sterke føringer for det samlede utbyggingstrykket, som burde vært adressert i en konsekvensutredning, sa sametingsråd Maja Kristine Jåma, da søksmålet ble tatt ut.

Sametinget har i retten anført at statens elektrifiseringsvedtak er ugyldig som følge av brudd på konsultasjonsplikten med samene, og brudd på kravet om konsekvensutredning. Staten har svart med at det ikke er direkte sammenheng mellom elektrifisering av Melkøya og vindkraftutbygging, og at ny kraftproduksjon i Finnmark må følge ordinære konsesjonsprosesser, inkludert egne vedtak og konsultasjon med Sametinget.

Ikke direkte sammenheng

«Det er noe uklart for retten om Sametinget anfører at ny utbygging av ny kraftproduksjon og nett er en nødvendig betingelse for vedtaket», skriver tingretten, og videre:

«Sametinget har under den skriftlige  saksforberedelse ikke direkte bestridt statens syn om at tilknytningen til nettet var "driftsmessig forsvarlig uten ny kraftproduksjon". Sametinget har imidlertid gitt uttrykk for en slik forståelse flere steder i stevningen og etterfølgende prosesskriv.»

Retten legger etter en konkret vurdering til grunn at kraftutbygging ikke er en nødvendig betingelse for eller uunngåelig konsekvens av Melkøya-vedtaket. Skulle det komme slik kraftutbygging, som regjeringen har ambisjon om, vil denne være gjenstand for en selvstendig saksbehandling. Tingretten oppsummerer:

«En slik mulig fremtidig utbygging må dermed anses som en mulig indirekte følge av vedtaket. Dette utløser ikke konsultasjonsplikt etter samelovens kapittel 4 eller Norges folkerettslige forpliktelser. Det kan heller ikke oppstilles et krav om konsekvensutredning etter petroleumsloven med forskrift eller EUs prosjektdirektiv av en slik mulig indirekte følge av PUD/PAD-vedtaket. PUD/PAD-vedtaket er dermed ikke beheftet med saksbehandlingsfeil, og vedtaket er gyldig.»

– Jeg mener det er uakseptabelt at en beslutning som legger grunnlaget for en omfattende endring i kraftbalansen i Finnmark – og som utløser videre utbygginger av nett og mulig kraftproduksjon – ikke anses som konsultasjonspliktig, sier sametingspresident Silje Karine Muotk til NTB.

Salærfastsettelse

Dermed ender Sametinget med å måtte betale statens sakskostnader. Staten har vært representert av Regjeringsadvokaten, og leverte en salæroppgave på snaut 750.000 kroner.

– Dommen er en solid bekreftelse på at vedtaket om å elektrifisere Melkøya fulgte gjeldende regler både om konsekvensutredninger og konsultasjoner med Sametinget, skriver Anders Blakstvedt og Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten i en melding.

– At det vil kunne komme nye kraftprosjekter skyldes ikke dette elektrifiseringsvedtaket alene, men vil være en del av samfunnsutviklingen og et politisk ønske om å tilrettelegge for økt virksomhet i Finnmark, i tråd med økt etterspørsel etter kraft. Eventuelle fremtidige prosjekter vil bli behandlet av Energidepartementet på vanlig måte, med grundige utredninger og konsultasjoner.

Sametinget har på sin side vært representert av et team på tre advokater fra Wikborg Rein. De har levert en salæroppgave på drøyt seks millioner kroner.

«Retten gjør for ordens skyld Sametinget oppmerksom på adgangen til å be om at 
prosessfullmektigenes godtgjørelse fastsettes av retten, jf. tvisteloven § 3-8. Ved 
fastsettingen tas det hensyn til de kostnader det er rimelig å pådra parten ut fra 
prosessoppdraget, sakens betydning og forholdet mellom parten og prosessfullmektigen», skriver tingrettsdommer Yngvild Thue.