Sannheten er vond

Bodø/Glimt hadde fullstendig grepet på Tottenham. To kjappe Spurs-mål ødela festen. Foto: Martin Strøm

KOMMENTAR: Det var en av de beste omgangene fra et norsk lag noen gang. Lista er hevet nok et hakk.

Etter vårens nederlag mot Tottenham var det grunn til en viss bekymring før den første Champions League-kampen på norsk jord på 18 år.

Det var det liten grunn til.

De første 45 minuttene på Aspmyra var ren overkjøring fra Bodø/Glimt mot klubben som ligger på fjerdeplass i verdens beste fotballiga.

Tottenham forsøkte å dra ned tempoet. Bodø/Glimt brukte enhver anledning på å skru det opp.

Etter å ha lyttet til Champions League-hymnen og kanskje fått med seg at publikum reiste seg av begeistring da Patrick Berg sendte av en suser etter fire minutters spill, var Kjetil Knutsen svært aktiv på sidelinjen.

Etter pause sto han der fortsatt. Nå gjør han det på åttende året.

Det skal Bodø/Glimt være glad for.

Det har ikke manglet på interesserte klubber.

Én klubb var mer interessert enn de fleste. Nå i ettertid tror jeg vi nesten kan kalle den desperat. For den hadde forsøkt og forsøkt, men feilet gang på gang i jakten på hovedtrener.

Høsten for fire år siden var Kjetil Knutsen Rosenborgs soleklare førstevalg da Åge Hareide sa takk for seg.

Styreleder Ivar Koteng snakket varmt om Knutsen i offentligheten. Rosenborg la et rekordhøyt lønnstilbud på bordet og klubbledelsen hadde to møter med Bodø/Glimts suksesstrener.

Kjetil Knutsen i samtale med Tottenham-sjef Thomas Frank før kampstart. Foto: Martin Strøm

Dagen før Glimt møtte Roma på Aspmyra høsten 2021 responderte Knutsen med å si at det var «veldig, veldig hyggelig» å bli nevnt i sammenheng med Rosenborg. Han la ikke skjul på at Nils Arne Eggen hadde vært en viktig inspirasjonskilde for ham.

Et håp var tent om at Rosenborg hadde funnet sin redningsmann.

Prosessen som foregikk disse månedene er interessant. I flere tiår hadde RBK hatt en så sterk posisjon at de kunne hente bortimot hvem som helst, trenere og spillere, fra andre klubber i Norge.

Fortsatt i 2021, til tross Bodø/Glimt allerede hadde rykket kraftig fra sportslig, virket det logisk at Glimts hovedtrener skulle se på RBK som sitt neste steg.

Patrick Berg, her i duell med Brennan Johnson, ledet et Glimt-lag som dundret over Tottenham på Aspmyra. Foto: Martin Strøm

Det gir også et bilde på Rosenborgs selvbilde.

Dagen etter at Knutsen kommenterte trønder-interessen, ble Roma slått 6-1. Nok en barriere ble brutt på Aspmyra.

Det kom aldri et ja fra Knutsen til Rosenborg. Kotengs styre valgte å ansette Kjetil Rekdal.

Seieren over Roma skulle vise seg å bare være begynnelsen på at norsk fotballeventyr vi ikke har sett maken til siden Nils Arne Eggens dager i Trondheim.

Kasper Høgh brente Bodø/Glimts straffespark i første omgang. Foto: Martin Strøm

Sju minutter etter pause kom endelig uttellingen etter flere brente storsjanser i første omgang.

Jens Petter Hauge var mannen som førte vertene i ledelsen. Tolv minutter senere så samme mann ut til å avgjøre kampen med sitt andre mål.

Spurs-kaptein Micky Van de Vens redusering og Richarlisons utligning la en demper på festen, Glimts prestasjon var imponerende.

Der Bodø/Glimt var heldig i Praha, var det motsatt denne tirsdagskvelden i Bodø.

Kjetil Knutsen har igjen vist at han laget hans er minst på nivå med de aller beste.

Mens Rosenborg må tviholde på et lite realistisk håp om topp fire-plassering de kommende månedene, har Bodø/Glimt lag som Juventus, Borussia Dortmund og Manchester City i vente.

Klubben er fortsatt ubeseiret i verdens viktigste klubbturnering.

Og mens Glimt-fansen kan glede seg til neste europeiske kveld på Aspmyra, kan vi leke med tanken om hvordan verden kunne ha sett ut.

Hvis Kjetil Knutsen hadde valgt annerledes den gangen for fire år siden.

Alfred Johansson hadde ville neppe vært et kjent navn i Trøndelag. Ville Mikael Dorsin fortsatt ha vært klubbens sportssjef? Og hadde de store endringene i styret de siste årene og de stormfulle årsmøtene funnet sted?

Umulig å si, som det også er om hvor aktuell Knutsen egentlig var. Det er det nok bare ham selv som kan svare på.

Det vi kan fastslå, og det som er langt mer meningsfullt enn å fantasere om det som aldri ble en realitet, er at disse høstdagene i 2021 var tidspunktet for et tydelig skille i norsk fotball.

Et fullsatt Aspmyra kunne nok en gang hylle det som er blitt landets beste fotballag. Foto: Martin Strøm

Den dagen Rosenborg endelig ga opp å hente inn Knutsen, det var også tidspunktet da Bodø/Glimt på alle måter tok steget forbi klubben som hadde vært landets mektigste de siste tretti årene.

I dag er det ingen tvil, uansett hvor vond sannheten er for trønderske fotballfans. Verken hvem som er best, mektigst eller rikest.

Ingen går lenger rundt og innbiller seg at en trener i Bodø/Glimt vil la seg friste av å si opp jobben for å komme til Lerkendal.