Selvsagt er det ikke akseptabelt at et lovfestet tilbud faller bort

Jeg skal la hennes meninger om de medisinske konsekvensene ligge, utover å konstatere at helsehjelp vanligvis ikke sorterer under kulturbegrepet.

Blågestad nevner ikke at statsråd Vestres utsagn om å utdanne flere ultralydjordmødre lyder hult all den tid nettopp den utdanningen er i år truet med nedleggelse. Hun nevner heller ikke at jordmormangelen allerede har ført til at norske kvinner som føder på vanlige fødeavdelinger treffer knapt en jordmor igjen fra det er gått to timer etter fødselen, og det gjelder 12 måneder i året, ikke bare om sommeren. I beste fall får de ett hjemmebesøk fra jordmor de kjenner fra svangerskapskontrollene.

Barselfamilier blir i større og større grad tatt hånd om av nyutdannede sykepleiere som får lov til å vikariere i jordmorstillinger. Der har de formelt forrang over den andre yrkesgruppen som yter mesteparten av barselomsorgen, nemlig helsefagarbeidere med ett års videreutdanning i barselpleie, det som før het «barnepleier». Barnepleiere har vært ryggraden i tilbudet til barselkvinner og nyfødte i generasjoner.

Norsk sykepleierutdanning gir ingen forutsetninger for å oppdage avvik fra et normalt barselforløp hos kvinnen eller barnet, og heller ikke for å kunne gi kvalifisert hjelp ved ammestart. Det er derfor vi har en egen toårig utdanning på masternivå for jordmødre. Vi overlater ikke svangerskapsomsorg og fødselshjelp til noen som har brukt tre år på en høyskoleutdanning i å pleie syke og deretter fått noen opplæringsvakter på en kvinneklinikk. Men barseltid er visst ikke like nøye, fordi forsømmelsene og feilene som skjer i den perioden vises mye senere. De vises ekstra mye senere når personalet som er eksperter i å avdekke dem, nemlig jordmødre, mangler.

Selvsagt er det ikke akseptabelt at et lovfestet helsetilbud som tidlig ultralyd faller bort på grunn av personalmangel. Jeg syns det er enda verre at tross mye fint snakk, og kvalmende mye selvskryt uten basis i virkeligheten, fra norske helsepolitikere om at Norge er verdensledende i amming, så er ikke ammeveiledning definert som «nødvendig helsehjelp».

Sykehusene har ingen lovfestet plikt til å drive med det og det er ingen krav til kompetanse i ammeveiledning for helsesykepleiere. Det er ikke én helsefaglig utdanning her i landet som inneholder nok om amming i pensum til at man kan hjelpe med annet enn de mest banale problemer, og ingen spesialisthelsetjeneste der avansert kompetanse finnes så man kunne henvist en pasient dit når for eksempel allmenlegers kunnskap kommer til kort. Leger har faktisk minst pensum om amming av alle faggruppene som møter ammende.

Det trenger ikke å være slik, kunnskapen er fritt tilgjengelig, men det er ingen vilje i utdanningssystemet eller helsetjenesten for å få det til.

Til slutt, et spørsmål, og jeg vil sette stor pris på svar. Det var ingen forklarende tekst om det noe urovekkende illustrasjonsfotoet av en naken, halshogget og benløs høygravid kvinnekropp som ledsaget kulturredaktørens spalte. Er det kanskje et symbol på en avkledt, hodeløs og ubehjelpelig politikk om helsetilbudet til fødende? Hvis ikke, hva er budskapet man ønsker å formidle med bildet?