SiO om raset: – Jevnlig sikring og kontroller gjennom årene

3 hours ago 2



Søndag ettermiddag gikk et 20 meter bredt ras på Carl Berners plass.

Flere hundre personer ble evakuert fra hjemmene sine.

I løpet av kvelden sendte Oslo kommune ut geologer for å vurdere området. Det resulterte i at blokkene på nedsiden og oversiden av raset forble evakuert.

Mandag morgen gikk det på nytt et lite ras fra området, opplyser Oslo kommune.

Foto: Fredrik Solstad / VG

NVE-geolog Jaran Waserus var involvert fra direktoratets side for å skaffe den første geologen etter steinraset i Oslo.

– Da handler det først og fremst om å skaffe seg en forståelse av skråningen, sier Waserus.

Se raset fra luften her:

Klokken 16.15 mandag skal kommunegeologen gå på befaring i rasområdet på nytt.

– Det er behov for å vurdere sikkerheten ytterligere, skriver Hege Ulstein i Oslo kommune i en e-post til VG.

De har også bestilt mer undersøkelser av Norges Geoteknisk Institutt (NGI) som skal lage en laserskanning av området, slik man kan få et 3D-bilde av fjellsiden.

Kunne ikke holdt tilbake raset

På generelt grunnlag sier Waserus at bildene fra stedet viser en sikring som er ment å fange opp mindre stein og blokker.

– Den store blokken som løsnet nå, er av en type og størrelse som ikke er forventet å bli holdt tilbake av denne typen nett, forklarer han.

 NVEJaran Wasrud er geolog i NVE. Foto: NVE

Han peker på at småstein bak nettet er det sikringen som vanligvis skal stoppe. Området beskrives som en eldre bergskjæring, trolig sprengt ut for å klargjøre tomten før boligene ble bygget, vurderer han.

– Nesten alle skråninger i Oslo er delvis menneskeskapte, sier Waserus.

– Jevnlig sikring og kontroller gjennom årene

Studenthuset på Carl Berner ble oppført i 2002. I etterkant av dette ble boligblokken på Sukkertoppen oppført.

– Som har øverste deler av rasstedet på sin eiendom, skriver Anette Arneberg, kommunikasjonsrådgiver i Studentsamskipnaden SiO.

Bilde av  Anette Arneberg Anette Arneberg

Kommunikasjonsrådgiver i Studentsamskipnaden SiO.

I 2011 ble studenthuset totalrenovert og det ble bygd på ekstra etasjer.

I Risiko og sårbarhetsanalysen (ROS) som den eksterne fagrådgiveren Multiconsult laget i 2009 heter det:

«Den overhengende faren i området er at småstein, enkelt blokker og større partier av fjell kan rase ut.»

Men de skriver også at det er fullt mulig redusere risikoen til et akseptabelt nivå ved hjelp av kjente sikringstiltak.

«Gjennomføres utbyggingen i tråd med gjeldende regelverk, vil de påpekte hendelsene ikke utgjøre noen nevneverdig risiko,» står det i rapporten.

SIO skriver at blant annet følgende ble gjort:

  • Sikringer av veien på baksiden med tanke på nedfall og løse masser fra skrenten.
  • Det ble pigget bort løse stein og masser.
  • Det ble satt inn bolter, og etablert nett flere steder for å sikre bygget og beboere/brukere mot løse stein og masser.

– Justert, endelig utvidelse ble gjennomført i 2011 med relevante sikkerhetstiltak. Alle tiltak ble gjennomført i samråd med Multiconsult og fageksperter, opplyser Arneberg til VG.

I 2021 sendte Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune et brev til studentsamskipnaden, SiO. Der ble SiO orientert om «potensielt farlige forhold» i fjellskrenten ved studentblokken.

– Varselet var avgrenset til løse masser i bunn av nettet samt mulig behov for rensing av sikringsnett. SiO rykket inn dagen etter og ryddet opp løse masser. Det ble ikke gjennomført ytterligere sikringsarbeid da hele skrenten allerede var godt sikret med bolter og nett.

SiO

Dette ble gjort


  • Det er gjort sikring og kontroller jevnlig gjennom årene, opplyser SiO.
  • Fjellsikring ble utført i 2015 – etter nedfall av løse stein. Sikring ble utført etter anvisning av Multiconsult og deres rapporter og anbefalinger. 
  • Fjellsikring ble videre utført i 2016 med komplementering av sikring, med nett og bolter. Dettet ble gjort for å sikre mot nedfall av stein og løsmasser. 
  • Ny kontroll ble gjennomført i 2017 uten avvik.
  • I 2022 ble det gjennomført fjerning av løse masser igjen. Jevnlig gjennomfører SiO visuelle kontroller av området og eventuell opprydding. Siste visuelle kontroll ble gjennomført i 2025, og vi har ikke sett behov for særskilt opprydding av løse masser siden 2022.

Ved bygging i bratt terreng skal utbygger dokumentere at området er sikkert mot skred.

– Oslo kommune skal se til at slik dokumentasjon foreligger. Når man etablerer en byggegrop eller skjæring, er det naturlig å vurdere stabiliteten i skråningene. Den typen dokumentasjon regner jeg med finnes, sier han.

 Fredrik Solstad  / VGTil venstre kan vi se Sukkertoppen borettslag. Foto: Fredrik Solstad / VG

Ove Arthur Brandt, styreleder i Sukkertoppen borettslag Ove Arthur Brandt sier at de ikke får svar på når de kan flytte tilbake før tirsdag.

– Geoteknikerne måler og jobber nå. De har spurt om de kan komme inn i vårt garasjeanlegg og få tilgang til bygningstegninger.

Ifølge han begynte raset på SiO sin tomt også gikk det innover på deres. Han har vært styreleder siden borettslaget ble bygd.

– Jeg hadde tillit til at den sikringen var forsvarlig utført. For oss så det solid ut.

Hendelsen trolig overstått

Waserus i NVE forklarer at slike avgrensede steinskred som dette som regel er overstått relativt raskt:

– Når de store massene først har løsnet, er hendelsen i hovedsak ferdig. Det kan fortsatt komme mindre stein i etterkant, og derfor må området følges opp for å avklare omfanget.

– Vi må finne ut om dette er en stor kollaps, og hva som eventuelt kan bli berørt, sier han.

Geologen minner om at det skjer mange skredhendelser i Norge hvert år, men at de aller fleste er utenfor bebygde områder.

– Dette raset var stort, og dermed dramatisk, sier han.

Read Entire Article