Sivile skip er en oversett ressurs i droneforsvaret til havs

Det er ikke lenger utenkelig at skip og offshore-installasjoner kan bli mål for terror, sabotasje, etterretning eller droneangrep, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Det handler ikke om hodeløs militarisering av maritim næring, men om at private aktører må ta ansvar for å sikre egne anlegg og mannskap.

Droner kan true Norges energiinfrastruktur til havs. Sivile stand by-skip vokter i dag olje- og gassinstallasjonene. Spørsmålet er om noen skip burde ha antidronesystemer. Regelverket åpner allerede delvis for det.

Mål for terror og sabotasje

Politiske ledere sier at Europa er i en hybridkrig. Fremmede stater bruker fordekte maktmidler som sabotasje og droner. Målet er å påvirke og skape usikkerhet og frykt.

Etter rapporter om mulig droneaktivitet i Nordsjøen, med mistanke om russiske hybridoperasjoner, er det ikke lenger utenkelig at skip og offshore-installasjoner kan bli mål for terror, sabotasje, etterretning eller droneangrep.

Norge har en nøkkelrolle i Europas energiforsyning. Olje- og gassinstallasjonene til havs utgjør en strategisk ressurs for Norge, EU og Nato. Men installasjonene er sårbare for trusler, som sabotasje og droner. Droneangrep kan skje brått og uventet og kreve rask respons.

Installasjonene har ikke lov til å ha antidronesystem, men for sivile skip finnes det allerede en viss åpning i regelverket.

Droneforsvar i rask utvikling

Et skip kan beskytte seg og installasjonen mot droner på flere måter. Våpen, jamming, laservåpen og forsvarsdroner kan være effektive mottiltak. Teknologien og taktisk bruk er i rask utvikling.

Ingen skip på norsk sokkel har maktmidler til å forsvare seg mot droner. Situasjonen er dermed at skipene og installasjonene de vokter, i dag er nokså forsvarsløse.

Kapteinen på et skip har i århundrer hatt myndighet til å bruke makt for å beskytte skipet mot farer som mytteri og piratangrep. Tankegangen er at på havet er skipet overlatt til seg selv, og kapteinen må ha vide fullmakter til å håndtere trusler.

Kapteinens myndighet til å bruke makt gjelder fremdeles. I ytterste konsekvens kan kapteinen bruke dødelig makt for å beskytte skipet og besetningen. Ingen andre private stillinger har slik myndighet.

Rederiet har hovedansvaret

Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 utviklet FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) internasjonale krav til sikring av skip. Rederiene fikk en lovpålagt plikt til å vurdere sårbarhet og sikre sine skip mot ulovlige angrep, enten det er terror, pirater eller andre trusler.

Tilsier sårbarhetsvurderingene at skipet bør ha våpen og væpnende vakter om bord, kan rederiet søke politiet om våpentillatelse.

Våpenbruk bør overlates til profesjonelle

Under andre verdenskrig forsvarte norske sjøfolk seg med egne luftvernkanoner mot tyske flyangrep. Da sivil skipsfart ble utsatt for angrep fra somaliske pirater for noen år siden, var det bred enighet i IMO om at væpnet vakthold burde skje ved bruk av profesjonelle vaktselskaper.

Det er neppe forsvarlig å overlate håndteringen av droner til sivile sjøfolk uten trening i bruk av slikt utstyr. Løsningen ligger nok også her i bruk av profesjonelle operatører.

Aktiviteten til havs skjer langt fra befolkede områder. Ved forsvarlig bruk er risikoen for skade på sivile derfor svært liten. Å ta ned ubemannede droner fremstår som langt mindre dramatisk enn å skyte mot piratbåter med mennesker om bord.

Videre kan moderne antidroneutstyr være tryggere og mer presise enn det tradisjonell makt- og våpenbruk vil være.

Myndighetene må vurdere tiltak

Skipssikkerhetsloven åpner allerede for at norske skip kan beskytte seg mot ulovlige angrep, som droneangrep. Men sikkerhetsforskriften og våpenforskriften må justeres og tilpasses dagens trusselbilde. Ekomloven bør også vurderes endret. Kun politiet og Forsvaret har i dag lov til å jamme droner.

Innfasing av antidronesystemer på noen sivile skip handler ikke om hodeløs militarisering av maritim næring. Det handler om at private aktører må ta ansvar for å sikre egne anlegg og mannskap siden politi og forsvar ikke kan være overalt, spesielt ikke til havs.

Anti-droneutstyr er kostbart i innkjøp og drift, og det er rimelig at private aktører tar regningen selv. Det kan også være mer effektivt at mobile skip har antidroneutstyr enn at en stasjonær oljeplattform har det. Skipene er allerede på plass. De har rett til å forsvare seg, men mangler kapasiteter – kanskje burde noen skip ha det?

Regelendringer og innføring av nye systemer tar tid. Et første skritt er at bransjen, politiet, Havindustritilsynet, Sjøfartsdirektoratet og andre sammen vurderer behovet og mulighetene.