Skal en kunstner stå til ansvar for dagens lidelser og død på Gaza? Det er like absurd som det er nedrig.

Det omtalte verket «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» av Noa Eshkol. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet

Å aksjonere for kulturell boikott av Israel er legitimt. Men Geir Egil Bergjords omtale av verket er respektløs og stygg.

Styreleder i Norske Billedkunstnere Geir Egil Bergjord krever at Nasjonalmuseet fjerner tekstilkunstneren Noa Eshkols verk, «Mourning Carpet, (After the Ma’alot School Massacre)». Å aksjonere for kulturell boikott av Israel er legitimt, men Bergjords omtale av verket er respektløs og stygg.

Han skriver: «Verket ... som skal minnes at tre palestinere angrep okkupanten Israel en gang i 1974.»

Utsagnet er lavmål. Noa Eshkols «sørgeteppe» skal ikke minnes tre terrorister. Like lite som at minnesmerket på Utøya skal minnes terroristen.

«Angrep okkupanten?» En barneskole? De som ble angrepet, såret og drept, var sivile, de fleste skoleelever, barn.

De tre terroristene, som Bergjord gir heltestatus, kom over grensen fra Libanon, utstyrt med automatvåpen og håndgranater. Først stoppet de en bil med arabisk-israelske kvinner på vei til jobb, skjøt og drepte to av kvinnene og såret en tredje. Så tok de seg inn i den lille byen Ma’alot, banket på døren til en tilfeldig familie, skjøt og drepte en mor og en far og sønnen deres på fire år. Deretter angrep de barneskolen og tok elever og lærere som gisler. 28 ble drept i massakren, 22 av dem var barn.

Noa Eshkol døde i 2007. Teppet er hennes minnesmerke over skolemassakren. Skal hun – og kunstverket hennes – stå til ansvar for dagens lidelser og død på Gaza? Det er like absurd som det er nedrig.