Skeive elever står i en kulturkrig som USA har bidratt til å gjøre enda hardere

KRONIKK: Kun halvparten av unge skeive elever tror at de vil få et godt og lykkelig liv. 33 prosent av transpersonene sliter med mobbing og scorer lavere enn medelever på samtlige læringsmiljøindekser i elevundersøkelsen.

Karoline Skarstein, leder i FRI. Foto: Magnus Kolstad

Og skeive elever har generelt dårligere psykisk helse og rapporterer om lavere livskvalitet enn sine medelever. Likevel har samfunnsdebatten siste tiden rundt LHBTQI+ og skole dreid seg om frykt for regnbueflagg og hvem som skal få lov til å undervise om hva relatert til kjønn og seksualitet i skolen. Og støtt og stadig settes spesielt trans-elevers virkelighet i tvil av politikerne våre.
Det er også vår erfaring i møte med unge skeive i Rogaland som forteller at mobbing og trakassering er et økende problem. Spesielt blant trans-elever. De opplever at kulturkrig rundt trans sprer seg i sosiale medier og påvirker spesielt unge gutters holdninger til skeive.

I 2021 skapte historien til Aleksandra Javorac-Bore mye oppmerksomhet i Aftenbladet. Og daværende leder for utvalg for oppvekst og utdanning, Eirik Faret Sakariassen (SV) kunne presentere tre tiltak som skulle gjøre skolehverdagen bedre for skeive elever. I seg selv gode tiltak! En skulle se på å tydeliggjøre reglement for orden og oppførsel. Gå i samarbeid med skeive organisasjoner om opplysningsarbeid i skolen. Det skulle også utarbeides en plan for kompetansehevning på kjønn og seksualitet blant lærerne i skolen.