Skolen trenger mer kunnskap om hva som faktisk virker

Riksrevisjonens rapport bør leses som en oppfordring til å satse mer systematisk på kunnskapsutvikling i norsk skole, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Riksrevisjonens rapport viser ikke bare svake grunnleggende ferdigheter. Den viser også at vi mangler bedre kunnskap om effekten av tiltakene som settes inn.

Riksrevisjonen har gjennomgått Kunnskapsdepartementets arbeid for å styrke elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter. Det vurderes som kritikkverdig at norsk skole ikke har gitt flere elever gode nok grunnleggende ferdigheter.

Rapporten er alvorlig lesning. Det er uklart hvilken effekt mange statlige tiltak faktisk har hatt på elevenes læring. Dette har to sider: Vi mangler forskning som kan si noe sikkert om effekter, og der vi faktisk har kunnskap, er den i for liten grad fulgt opp.

Norsk utdanningsforskning har mye god forskning som beskriver hvordan tiltak blir gjennomført, men mindre som kan si noe sikkert om effekter. Randomiserte kontrollerte studier (RCT) har vært en sjeldenhet i norsk skoleforskning.

Et unntak er 1+1-prosjektet, som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) ledet sammen med Senter for økonomisk forskning og Institutt for samfunnsforskning.

160 barneskoler i ti kommuner ble tilfeldig delt i to grupper: en forsøksgruppe, som fikk en ekstra lærer til smågruppeundervisning i matematikk, og en sammenligningsgruppe. Fordi fordelingen var tilfeldig, kunne forskerne med stor sikkerhet vise at forskjellene i elevenes ferdigheter skyldtes tiltaket. Studien fant positive effekter for elever på alle prestasjonsnivåer og viste at det ikke bare handler om flere lærere, men om hvordan ressursene brukes.

Dette er nøyaktig den kunnskapen Riksrevisjonen påpeker at vi mangler for mange andre tiltak – men også et eksempel på kunnskap som i liten grad er fulgt opp.

Lærernormen: Kjent kunnskap som ikke er fulgt opp

Da lærernormen ble innført i 2018, fikk Nifu i oppdrag å evaluere iverksettingen og virkningene av satsingen. Sluttrapporten viste over 2500 flere lærerårsverk, men ingen klar effekt på elevenes læring og trivsel samlet sett.

Normen hadde derimot en dokumentert effekt på lærernes egen arbeidssituasjon: Lærere med få kolleger på trinnet rapporterte dårligere trivsel, høyere tidspress og utmattelse. Paradokset var at en del lærere ikke var klar over at skolen hadde fått flere lærere – lærertettheten fremsto for dem som lavere enn faktisk rapportert.

Nifus anbefalinger handlet derfor om bedre informasjon om hva normen innebærer, men også om mer målrettet ressursbruk.

Lærerspesialister og Talis: Kunnskapsdeling og kunsten å beholde gode lærere

Lærerkompetanse er blant de faktorene som betyr mest for elevenes læring. Hva som gjør lærere gode, og hvordan skolen kan beholde de dyktigste, er viktig kunnskap for norsk skole. Lærerspesialistordningen skulle få faglig sterke lærere til å dele kunnskap med kolleger og gjøre yrket mer attraktivt. Nifus evaluering viste at ordningen ga lærerspesialistene faglig påfyll, men at spredningseffekten til resten av kollegiet var langt svakere enn intensjonen. 

Dette bekreftes av Talis, der Nifu gjennomfører den norske delen: Norske lærere samarbeider godt om praktiske ting, men kollegaobservasjon og annen strukturert kunnskapsdeling om undervisningen er langt svakere utviklet. Nesten halvparten har aldri observert en kollegas undervisning.

Lærerspesialistordningen er nå avviklet, men utfordringen består: Vi vet for lite om hvordan kunnskapsdelingen kan styrkes, og om hva som får dyktige lærere til å bli i yrket.

Nasjonale prøver: Informasjon som ikke utnyttes fullt ut

Riksrevisjonen trekker frem nasjonale prøver som et område departementet i liten grad har tatt initiativ til å forbedre.

Nifus evaluering fra 2013 fant blant annet at skoleledere opplevde større nytte av prøvene enn lærerne gjorde.

Riksrevisjonen går lenger: Utdanningsdirektoratets analyseverktøy ga feilaktige resultater fra 2014 til 2021, slik at fallet i elevenes ferdigheter ble undervurdert – departementet styrte altså etter feil tall nettopp da nedgangen var størst. Fra 2022 kan endring beregnes, men ikke sammenlignes med den tidligere perioden.

Kunnskapsdepartementet har vedtatt å fase ut dagens nasjonale prøver og i stedet lage prøver med læringsstøttende formål. Dette er etterspurt av lærere, men en mulig svekkelse dersom prøvene gjøres frivillige eller kun rettes mot bestemte elevgrupper. Riksrevisjonens gjennomgang bygger på flere kilder, deriblant Pisa – OECDs studie av ferdigheter blant 15-åringer.

Utfordringene må fanges opp langt tidligere: Kartleggingsprøvene blant de yngste elevene er innrettet mot å fange opp elever under en bekymringsgrense og gir lite informasjon om resten. Skolene mangler systematisk kunnskap om øvrige elevers mestringsnivå og potensial for utvikling.

Lokale forskjeller: Behov for aktiv oppfølging fra stat og kommune

Norge har en desentralisert styringsmodell der kommunene, ikke staten, er skoleeiere. Dette gir mulighet for lokal fleksibilitet, men også lokal variasjon.

Kommunene er svært ulike i kapasitet og fagkompetanse, og forskjellene i ressursbruk og oppfølging er godt dokumentert av Nifu og andre. Kvaliteten på opplæringen avhenger dermed i noen grad av hvilken kommune eleven bor i, og hvilken skole eleven går på.

Riksrevisjonens rapport er en påminnelse om at balansen mellom et likeverdig tilbud og lokalt selvstyre krever aktiv oppfølging fra både stat og kommune.

Nifus plass i kunnskapsgrunnlaget fremover

Riksrevisjonens rapport bør leses som en oppfordring til å satse mer systematisk på kunnskapsutvikling i norsk skole: kunnskap om effekter av tiltak som innføres, hvordan kunnskap tas i bruk, og områder med stor lokal variasjon som trenger tydeligere statlige retningslinjer.

Gjennom 30 år med uavhengig og samfunnsrelevant forskning, er Nifu bygget opp som et av landets sentrale kunnskapsmiljøer. Forskningsrådets evaluering av norsk utdanningsforskning i 2018, plasserte Nifu i helt i toppsjiktet.

Denne posisjonen gir oss et godt utgangspunkt for å bidra videre: med flere studier som kan gi sikre svar på effekter, slik 1+1-prosjektet viser er mulig, og med å synliggjøre kunnskap vi allerede har. Det er en rolle Nifu ønsker å fylle i arbeidet som nå ligger foran oss.