Dokument nr. 15:2072 (2024-2025)
Innlevert: 30.04.2025
Sendt: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Mener statsråden det er riktig at en ukrainsk familie som flyktet fra Russland da krigen startet, og som fikk kollektiv beskyttelse – senere omgjort til individuell, blitt fullt integrert, kjøpt bolig, etablert bedrift og har barn i skole og fritidsaktiviteter, skal miste opphold og arbeidstillatelse – og henvises til asylmottak og NAV – fordi UDI har omgjort statusen i ettertid, og hva vil statsråden konkret gjøre for å rette opp slike tilfeller og hindre at dypt integrerte og ureturnerbare familier sendes ut i ny utrygghet?

Begrunnelse

Paret med sine tre barn flyktet fra Russland etter krigsutbruddet i Ukraina. De hadde da vært bosatt i Russland i 15 år, og ble utsatt for trakassering fordi de er ukrainske statsborgere. De fikk kollektiv beskyttelse i Norge, senere omgjort til individuell beskyttelse. Kort tid etter ble også denne statusen omgjort til avslag, og UDI ba dem søke opphold med arbeidstillatelse. Også dette ble avslått. I vedtaket fremgår det at situasjonen i stor grad skyldes en feilvurdering fra UDI da de først kom til landet. Forsøk på å få arbeidstillatelse ble også avslått. Nå mister de alt – arbeid, firma, bolig – og får beskjed om å selge huset og oppsøke et mottak. De risikerer å miste personnummer, bankkonto og livsgrunnlag.
Familien har gjort alt riktig: De har skaffet arbeid, startet bedrift, kjøpt bolig i 2024, og barna er godt integrerte i skole, idrett og menighet. Moren snakker flytende norsk og har vært tolk for kommunen. Samtidig er retur både til Russland og Ukraina uforsvarlig – Ukraina er i krig, og faren risikerer tvangsinnrulling i forsvaret. Likevel behandles de som om de har brutt vilkår, mens det reelt handler om forvaltningsmessig usikkerhet og urimelige konsekvenser av statusendringer.
Saken fremstår som et alvorlig eksempel på systemsvikt, der fullt integrerte og selvforsørgende flyktninger rammes av uforutsigbar forvaltning. Jeg ber statsråden svare tydelig på hva hun vil gjøre for å rette opp denne konkrete saken, og hvilke tiltak hun vil sette i verk for å hindre at flere i tilsvarende situasjon mister alt på grunn av feil eller rigid praksis i utlendingsforvaltningen.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Når en enkeltperson eller familie kommer til Norge og søker om beskyttelse (asyl), er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør saken. Verken jeg som statsråd eller Justis- og beredskapsdepartementet kan gripe inn i eller påvirke utfallet av en konkret sak, med unntak av saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Som utgangspunkt har vi heller ikke kjennskap til de enkelte sakene som blir behandlet i utlendingsforvaltningen. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken som representanten viser til.
Asylsøknader som faller innunder ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina etter utlendingsforskriften § 7-5 a behandles etter en forenklet prosedyre, uten at det foretas en individuell vurdering av den enkeltes beskyttelsesbehov. Det har resultert i forholdsvis korte saksbehandlingstider og en rask avklaring for de involverte.
Det er imidlertid et vilkår for tillatelse etter ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse at søkeren var bosatt i Ukraina per 24. februar 2022. Det samme vilkåret gjelder for EUs ordning (Temporary Protection Directive). Ukrainere som var bosatt utenfor Ukraina på dette tidspunktet fyller derfor ikke vilkårene for midlertidig kollektiv beskyttelse verken i Norge eller i EU. Asylsøknaden vil da bli behandlet i det alminnelige asylsakssporet, der den vil bli individuelt behandlet på lik linje med asylsaker generelt.
Jeg vil understreke at jeg har tillit til UDIs behandling av saker om midlertidig kollektiv beskyttelse og av asylsaker for øvrig.