Dokument nr. 15:177 (2025-2026)
Innlevert: 20.10.2025
Sendt: 20.10.2025
Besvart: 27.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Hvordan er anbefalingen om innføringen av et absolutt ensrettingsprinsipp fulgt opp jf. NOU 2016:24 punkt 25.2.3.1, og vil statsråden fremme forslag for Stortinget om innføring av et absolutt ensrettingsprinsipp?

Begrunnelse

Det vises til NOU 2016:24 «Ny straffeprosesslov» som den 03.11.2016 avga sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet. Utvalget gikk inn for å innføre et absolutt ensrettingsprinsipp, som vil avskaffe adgangen etter gjeldende rett til å idømme erstatningsansvar for det samme faktumet som en tiltalt blir strafferettslig frifunnet for i samme straffesak. Siste avsnitt av utredningens punkt 25.2.3.1 hitsettes i sin helhet:

«På denne bakgrunn mener utvalget at det bør innføres et absolutt ensrettingsprinsipp for den enkelte straffesak; det bør ikke være adgang til å pådømme et sivilt krav for et forhold som tiltalte frifinnes for.».

Det bes med dette besvart hvordan utvalgets anbefaling om innføring av et absolutt ensrettingsprinsipp er fulgt opp. Det bes videre besvart om det foreligger noen konkrete planer om å fremme forslag for Stortinget for innføring av et absolutt ensrettingsprinsipp.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Straffeprosessutvalget fremmet i NOU 2016: 24 kapittel 25 enkelte endringsforslag knyttet til reglene om behandlingen av sivile krav i tilknytning til straffesak. Blant annet foreslo utvalget regler som bygget på et såkalt ensrettingsprinsipp. Prinsippet innebærer at det i en frifinnende straffedom ikke er adgang til å samtidig pådømme et sivilt krav for det forhold tiltalte frifinnes for. Utvalget foreslo at sivile krav som springer ut av forhold som tiltalte frifinnes for, skulle dekkes av en statlig garantiordning, se utredningen punkt 25.2.3 Flere av Straffeprosessutvalgets forslag knyttet til sivile krav ble fulgt opp i Prop. 146 L (2020–2021). I proposisjonen fremmet Justis- og beredskapsdepartementet en rekke forslag for å legge bedre til rette for behandlingen av sivile krav som springer ut av straffesaken. Forslaget om regler som bygger på ensrettingsprinsippet ble ikke fulgt opp, se proposisjonen punkt 18.1 hvor dette er begrunnet slik:
«Straffeprosessutvalget har foreslått både strukturelle og innholdsmessige endringer i lovreglene om behandling av sivile krav. Departementet foreslår å følge opp flere av forslagene. Utvalgets prinsipielle forslag i utredningen punkt 25.2 side 492–497 om å gjeninnføre ensrettingsprinsippet – en ordning hvor retten i en frifinnende straffedom ikke samtidig kan pådømme sivile krav – har departementet ikke funnet grunn til å vurdere nærmere i denne omgang. Departementet er av den oppfatning at dagens ordning i praksis fungerer tilfredsstillende.» Fellesbehandling av straffekrav og sivile krav i tilfeller der tiltalte frifinnes for straffekravet, reiser vanskelige spørsmål. Regelverket må i disse tilfellene balansere ulike hensyn knyttet til blant annet prosessøkonomi, fornærmedes situasjon og et ønske om «rene» frifinnelser. Pådømmelse av et sivilt erstatningskrav i en frifinnende straffedom kan innebære en betydelig belastning for tiltalte. En ordning som åpner for slik pådømmelse, stiller også særskilte krav til at rettens begrunnelse for at erstatningsdommen ikke skal bidra til å så tvil om frifinnelsen. Samtidig legger ordningen til rette for at skadelidte gis en reell mulighet til å kreve erstatning etter sivilrettslige regler for skade eller lidt tap der vilkårene for dette er oppfylt. Den ivaretar også prosessøkonomiske hensyn ettersom bevisførselen om de strafferettslige og sivile spørsmålene ofte vil overlappe. Dersom sivile krav som springer ut av forhold som en tiltalt frifinnes for skal dekkes av staten, oppstår det spørsmål om det er rimelig at skadevoldere som blir tiltalt i en straffesak i større grad skal slippe unna ansvar enn andre skadevoldere.
Jeg utelukker ikke at det på sikt kan være grunn til å se på mulige endringer i de gjeldende reglene om adgangen til pådømmelse av erstatningskrav i en frifinnende straffedom. Per i dag foreligger det imidlertid ingen konkrete planer om å fremme et forslag for Stortinget om innføring av et absolutt ensrettingsprisnipp.
Jeg nevner likevel at det etter forslag fra departementet nylig er foretatt endringer i straffeprosesslovens regler om gjenåpning av sivile krav som er fremmet i forbindelse med en straffesak. Slike krav er nå er unntatt fra den alminnelig lengstefristen på ti år for å begjære gjenåpning for sivile krav, se straffeprosessloven § 435 andre ledd andre punktum og Prop. 110 L (2023–2024) kapittel 4. Endringen innebærer at avgjørelser av sivile krav kan kreves gjenåpnet til ny behandling dersom straffesaken gjenåpnes, uavhengig av noen lengstefrist.