Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 09.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

2 days ago 2



Dokument nr. 15:1400 (2025-2026)

Innlevert: 01.02.2026
Sendt: 02.02.2026
Besvart: 09.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan justisministeren redegjøre for hvordan regjeringen i dag jobber med digitale overgrep på tvers av landegrenser, og kan hun utdype med hvilke internasjonale og bilaterale avtaler som er inngått med ulike samarbeidsland og hvordan disse prioriteres og følges opp da Norge har et særskilt ansvar for å ta slik kriminalitet på dypeste alvor for å trygge barn, men også å straffeforfølge norske gjerningsmenn?

Begrunnelse

Internett og dagens digitale hverdag byr på mange muligheter, men dessverre også en rekke utfordringer. Grov alvorlig kriminalitet kjenner ikke lenger noen landegrenser. Dette er et kjent problem og omfanget av slik kriminalitet er enormt. Dessverre er digitale overgrep mot barn er en massiv utfordring for politiet i Norge, Men også på tvers av landegrenser og i de landene hvor overgrepene blir begått. Nylig publiserte Nettavisen 1 artikkel som viser at norske menn topper kjøp av digitale overgrep mot barn. Nesten en halv million filippinske barn er offer for seksuell overgrep. Norske menn er blant de vestlige verstingene. Her vises det til at Norge er blant land med flest kjøpere av direkte overførte overgrep mot barn og at norske gjerningsmenn fra alle samfunnslag føler seg trygge. En mørk og grotesk virkelighet der barn er ofre og helt forsvarsløse beskrives og mildt sagt rystende. Dette bekrefter også Krios i siste etterretnings om direkte overførte bestillingsovergrep (DOBO).
Det har ved flere anledninger over mange år vært uttrykt sterk bekymring for at Internett ikke må bli et fristed for seksuell utnyttelse og grov kriminalitet begått mot barn, og viktigheten av at nordmenn som bidrar til voldtekt og overgrep mot barn i utlandet, blir straffeforfulgt.
Filippinene viser seg nok en gang å være et globalt episenter for produksjon av slik materiale. Dette er svært alvorlig kriminalitet man har vært kjent med over mange år og i ulike regjeringer. Derfor har det vært prioritert å få i stand bla gode politisamarbeid mellom ulike land og Norge, kanskje spesielt Filippinene.

https://www.nettavisen.no/nyheter/norske-menn-er-storste-kjopere-av-digitale-overgrep-mot-barn/s/5-95-2827066?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwdGRleAPdaXxleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZAo2NjI4NTY4Mzc5AAEeMlzIAXZR2Ry-FbT_T1ZdY0Lndaq0aP8lDlJTuGhFYImJFpOPDTyMGtoBKfU_aem_ACPT_9OgXNpSqvnR3b77WA#Echobox=1768949199

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Regjeringen ser svært alvorlig på digitale overgrep på tvers av landegrenser og prioriterer innsatsen mot denne type kriminalitet høyt. Det er iverksatt en rekke tiltak mot vold og overgrep mot barn, herunder regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028, og i Stortingsmeldingen om trygg oppvekst i et digitalt samfunn fra juni i 2025.

I 2024 ble det satt av 30 mill. kr. i statsbudsjettet til å styrke politidistriktenes kapasitet til å avdekke, etterforske og iretteføre internettrelaterte overgrep mot barn. I 2025 ble det satt av 2,5 mill. kr. i statsbudsjettet til fjerning av overgrepsmateriale og ulovlige bilder fra internett. Bevilgningen er videreført i 2026 med 5 mill. kr.
Innsatsen mot digitale overgrep har vært prioritert i Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til politiet i flere år, og er også prioritert i 2026. Det er også utviklet et digitalt opplegg ved Politihøgskolen for å øke kompetansen i justissektoren på dette området.

Innsatsen mot digitale overgrep krever ofte samarbeid over landegrensene. Norge ratifiserte Europarådets konvensjoner om hhv. datakriminalitet (Budapestkonvensjonen, som også regulerer digitale overgrep), og beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen) i hhv. 2006 og 2018. Videre har Norge deltatt i forhandlingen i FN om den nye globale konvensjonen mot cyberkriminalitet, som blant annet regulerer digitale overgrep. Konvensjonen bidrar til at slike overgrep blir kriminalisert i land som ikke allerede har gjort det, og til mer effektivt samarbeid mellom politimyndighetene i bekjempelsen av denne type lovbrudd.

Digitale overgrep er også høyt prioritert i EU, herunder i Europol. I EU arbeides det også med en forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett, den såkalte CSAM-forordningen. Forslaget fra EU-kommisjonen fra 2022 har blitt møtt med kritikk for ikke tilstrekkelig ivaretakelse av person- og kommunikasjonsvern, og er derfor fortsatt under forhandling. Regjeringen støtter målsetningene og hovedlinjene i forordningen, og ser frem til å få på plass et europeisk rammeverk for å bekjempe overgrep mot barn, samt et nytt EU-senter. Mitt departement følger utviklingen, og vil adressere spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen og implementeringen i norsk rett etter vedtakelsen i EU.

I Norden har de nordiske justisministrene hatt møter med teknologiselskapene som Meta, Google, Snapchat og TikTok og diskutert misbruk av deres digitale tjenester til kriminalitet. Det ble lagt fram en felleserklæring fra ministrene med krav om at selskapene tar større ansvar for å rydde opp på plattformene for å skape et trygt og sikkert onlinemiljø. Jeg skal sammen med de nordiske justisministrene følge opp dialogen med teknologiselskapene med et nytt møte, etter planen denne våren, for å sikre at teknologiselskapene prioriterer dette arbeidet.

Det er inngått en avtale mellom politiet i Norge og på Filippinene som bidrar til at det blir enklere å forebygge og etterforske direkteoverførte bestillingsovergrep og andre former for seksuallovbrudd mot barn. Det er utplassert en norsk politiliaison i Manila for å jobbe spesifikt med seksuelle overgrep mot barn utført av nordmenn.

Read Entire Article