Skruene ble plassert feil i ryggen – fikk 700.000 kroner i erstatning

En kvinne i 40-årene var plaget med store smerter i korsryggen.

Hun ble operert, men det gikk ikke helt etter planen. 

I etterkant slet kvinnen med mye smerter. En CT-undersøkelse avslørte at to av skruene var plassert for langt inn mot ryggkanalen. 

Selv om hun ble reoperert, har hun slitt med nerveskader siden. 

Kvinnen søkte om erstatning og fikk medhold. Hun fikk utbetalt en erstatning på 700.000 kroner, ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE). 

Eksempelet over er en av sakene som utløste en erstatning i fjor, som ble et rekordår. 

Overlege mener at mange pasienter har urealistiske forventninger til kirurgi og at flere operasjoner burde vært unngått.

– En trend 

I fjor mottok NPE 8382 søknader om erstatning fra pasienter som opplever at de er blitt feilbehandlet i helsevesenet.

Det er en økning på ni prosent fra året før, opplyser NPE i en pressemelding. 

– Det har vært en trend de siste årene med flere og flere søknader, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE. 

DIREKTØR: Kristin Cordt-Hansen i NPE tror ikke økningen nødvendigvis skyldes at det skjer flere feil i helsevesenet. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Det er etter behandlinger innen ortopedi, kreft og tannhelse at flest pasienter søker om erstatning.

Cirka hver fjerde som søker, får medhold. 

Totalt ble det utbetalt litt over én milliard kroner til 1920 pasienter i fjor. 

– Det betyr at livet for disse ikke blir så vanskelig som det ellers ville ha blitt, siden de får en kompensasjon for det økonomiske tapet etter skaden, sier Cordt-Hansen. 

– Risikoen er der hele tiden 

NPE får hjelp av sakkyndige spesialister til å vurdere om det har skjedd en svikt, som også har ført til en skade. 

Overlege Ole Kristian Alhaug ved Ortopedisk klinikk ved Akershus universitetssykehus bistår NPE i saker som omhandler ryggkirurgi.

HELSEHJELP: I fjor søkte 1856 pasienter om erstatning etter behandlinger innen ortopedi, som er i begelsesapparatet. Det er en økning på 12 prosent fra året før. Foto: Frode Sunde / TV 2

Han forteller at søknader om erstatning ofte kommer som følge av komplikasjoner som er ventet ved denne typen inngrep. 

– Vi operer med skarpe instrumenter i kropper med mykt vev og da kan det skje ting. Risikoen for komplikasjoner er der hele tiden, sier overlegen i pressemeldingen. 

Alhaug mener pasienter ofte har urealistiske forventninger til kirurgi. 

– Vi har forsket på pasientens forventninger til ryggkirurgi og funnet at pasientene har helt urealistiske forventninger til resultatet. Gjennomsnittlig forventning er å bli som normalbefolkningen, og det er urealistisk. 

Overlegen mener behandlere må ta dette innover seg. 

– Vi kan ikke skylde på pasientens forventninger. Det er vårt ansvar å gi informasjonen og sørge for at det er forstått før vi opererer.

– Må sette ned foten 

En annen sakstype som går igjen, er operasjoner som trolig ikke burde blitt gjennomført, forteller overlegen.  

– Pasienter som ikke blir bra etter første eller flere operasjoner, blir sjelden bra av ytterligere en operasjon. Man må av og til stoppe opp og spørre seg om operasjon er det denne pasienten trenger, sier Alhaug. 

Overlegen forteller at komplikasjonsfaren også er større ved reoperasjoner.

– Noen ganger må man sette ned foten å si at man ikke vil operere mer. Der svikter det noen ganger, man har rett og slett for stor tiltro til operasjon.

KAN GI ERSTATNING: Pasienter kan ha krav på erstatning dersom vedkommende ikke burde blitt operert og operasjonen har ført til en skade. Foto: Frode Sunde / TV 2

Alhaug understreker at behandlere har et ansvar for å vurdere strengere om en operasjon er riktig behandling når pasienten også tidligere har blitt operert.

– Man burde også diskutert med pasienten «nå har vi operert deg fire ganger, sjansen for suksess gang nummer fem er liten. Sjansen for komplikasjoner og trøbbel begynner å bli vel stor». Behandler må i større grad informere om det og gjerne flere runder, sier Alhaug.

Mange blir skuffet 

I fjor fikk rundt tre av fire personer nei på sin søknad om erstatning. 

– Det er aldri hyggelig å si nei til en søknad. Vi erkjenner at pasienter kan sitte igjen med vonde opplevelser eller føle at de ikke ble så bra som de hadde håpet, sier Cordt-Hansen. 

Pasientskaden må skyldes svikt i behandlingen og skaden må ha ført til et økonomisk tap, ifølge vilkårene til NPE. 

– Å få ut god informasjon om hva som faktisk skal til for å få erstatning er viktig for oss. 

– Kan det tenkes at nåløyet er for trangt, når så mange får avslag?

– Vi har et nasjonalt klageorgan som behandler klager på avslag om erstatning. Det har ikke vært en økning i hvor mange saker som blir omgjort, så det gir oss grunn til å tro at vi gjør rett i sakene, sier Cordt-Hansen. 

NPE opplyser at mellom én og to prosent av sakene som gjelder avslag og som blir klaget videre til Pasientskadenemda ender opp med å bli omgjort.