Skulle rengjøre helleristning – fant en ny

– Det var jo veldig gøy. Man blir jo veldig entusiastisk og begeistret når man innser at man finner noe nytt.

Det sier arkeolog i Buskerud fylkeskommune, Sølvi Helene Fossøy, før hun entusiastisk og begeistret legger til:

– Det å kunne finne litt mer på et av disse stedene er ikke hverdagskost.

Fant en fjerde elg

I 2013 ble det gjort funn av det som er Norges største helleristningsfigur av elg ved Utenga Lier. Gjennom de siste årene har helleristningene blitt vanskelig å se for publikum.

Men da helleristningene gikk gjennom en liten sommerrengjøring, kom de over et funn som Fossøy sent vil glemme.

– Opprinnelig kjente vi til to store elger, med én mindre elg inne i den ene store elgen, forklarer hun.

– Da vi kom hit i sommer og skulle vaske helleristningene for å få dem tydelig frem, så innser vi etter hvert at det er noe som ikke stemmer helt med denne elgen.

For det man tidligere har trodd at har vært et «rart gevir», viste seg å være en påbegynt elgfigur. Altså elg nummer fire.

– Vi hadde veldig bra lys og vi jobbet med vann for å kunne se refleksjoner, og ser etter hvert at her er det lenger og flere linjer enn det vi kjenner til fra før, forteller Fossøy.

Finnes kun et titalls andre

Det er nemlig ikke sånn at det florerer med slike helleristninger på Østlandet, noe som gjør dette til et spesielt funn.

– Nå er det sånn at vi har temmelig få helleristninger fra eldre steinalder på Østlandet. bare et titalls stykker. Så det å oppdage nye sånne er spesielt i seg selv, sier arkeolog i Buskerud fylkeskommune Gaute Reitan.

– Helleristningene er rett og slett tegneserier fra eldre steinalder. Hvor vi ser en hel elgfamilie som vandrer bortover og følger trekk som kanskje også pågår i dag, legger han til.

Håper å finne mer

Det som også er spesielt med helleristningene i Lier, er at de som bodde i dette området for 7500 år siden spiste mer mat fra havet, enn kjøtt fra skogen.

– Da stod havet mye høyere enn det gjør i dag. Så du kan se for deg at hele Lierdalen her har vært en stor fjord, og disse elgene har ligget ned mot vannkanten, forteller Fossøy.

– Dette er jo veldig spesialisert kystkultur, hvor folk stort sett spiste sjømat og fisk uka lang. Men kanskje de drømte om elgkjøtt og spiste det ved en sjelden anledning, legger Reitan til.

Og arkeologene håper dette bare er starten på den nye oppdagelsen i Lier.

– Det kan jo hende at hvis vi får renset opp litt mer, så kanskje vi finner flere streker på denne nye elgen. Men her er berget mer forvitret, så furene kan ha forsvunnet. Eller den kan rett og slett ikke ha vært fullført da de lagde den, sier Fossøy.