- Emilie Mehl og Trygve Slagsvold Vedum møttes til skytekonkurranse på Tenaasen skytebane.
- Vedum vant med ett poeng, selv om Mehl ledet tidlig.
- Begge krever lovendring så lokale tingretter håndterer ulvesaker.
- Mehl kjemper for å beholde plassen på Stortinget og holder døren på gløtt for å overta som Sp-leder når Vedum en gang skal gå av.
De to skytterne krever lovendring som gjør at det vil være lokale myndigheter som skal bestemme hvor mange ulver som skal skytes.
Og innrømmer sine største politiske skivebom
.Men før det:
Tenaasen skytebane i Trysil.
Der skal valgkampens store prestisjeduell med våpen foregå:
- Til venstre:
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (46), avdanket jeger, men lånt rifle for anledningen.
- Til høyre:
Mulig arvtager som Sp-leder, Emilie Mehl (32), aktiv jeger, med en Tikka T3 6,5–55 rifle.
– Dette tar Emilie lett. Jeg har ikke jaktet på mange år, sier han.
– Jeg har ikke skutt siden jakta i fjor, kontrer hun.
100 meter borte står det to elg.
Papp-elger.
Vedum brenner av – nesten like vilt som jegeren i Øystein Sundes «Jaktprat».
Han smeller av fire skudd, Mehl har prikket inn ett.
Vedum begynner ganske bra, men ikke helt i midten, på innerste ring som er fem.
Mehl er roligheten selv og leder klart etter to skudd.
Men!
Så bommer Mehl på blinken og treffer elgen i nakken.
Hun ser rolig ut, men det ryker ut av ørene hennes
.Hun prikker to veldig gode skudd til, men det hjelper ikke:
Vedum vinner 21–20 og strekker armene jublende i været.
Mehl er litt betuttet.
– Hva i alle dager skjedde da du bommet?
– Jeg fikk mirage, sier hun og kikker irritert på riflen sin.
– Som betyr?
– Det kommer varmeflimmer i kikkertsiktet når løpet og lyddemper blir varmt.
– Du så dårligere som bidro til at du bommet?
– Det var i hvert fall flimmer der som jeg slet med.
– Men, sier hun:
– Jeg unner Trygve en seier!
Hvor inderlig hun egentlig mener det var at sjefen vant, er vi litt i tvil om:
Vi ber henne holde opp armen til sjefen, men det vil hun ikke.
– Det er dommeren som må gjøre, ikke meg!
Da er det på tide å gå fra pappelg til ulv:
I dag er det slik at det i hovedsak er Oslo tingrett som er fast verneting for behandling av saker knyttet til rammene om jakt på ulv og andre rovdyr.
– Det skal vi ha slutt på. Vi vil ha en lovendring, som gjør at rovdyrsaker skal behandles ved tingretten i de berørte områdene, sier Mehl.
De fremmer åtte krav.
De kan du lese her:
1) Lokalbefolkningen skal lyttes til og rovviltnemndene skal følges.
2) Fjerne Oslo tingrett som fast verneting slik at sakene behandles ved nærmeste domstol. Rovdyrsaker skal behandles ved tingretten i de berørte områdene.
3) Nye og lavere bestandsmål for bjørn, jerv og gaupe.
4) Starte fellesskandinavisk forvaltning av bjørn.
5) Ulvesona skal ikke være rovdyrreservat.
6) Starte forvaltning av kongeørn.
7) Rask skadefelling i alle deler av Norge.
8) Ta vare på villreinen, som er en norsk ansvarsart.
– Dere vil at lokale tingretter skal behandle saker om ulv og rovdyr hvor befolkningen er mer kritiske til ulv?
– Jeg har tillit til at dommerne er uavhengige og uhildet uansett hvor de jobber. Men det dreier seg om å ha kjennskap til lokale forhold og være tettere på de tingene man skal ta avgjørelse om, sier hun.
– Og det er geografisk urettferdig, sier Vedum:
– Hvis en fra Finnmark er involvert i en klagesak, så må vedkommende dra til Oslo. Det er veldig vanskelig å få til og dyrt. Staten har råd til å sende en representant til den lokale tingretten i Finnmark og behandle saken der.
– Men dere vil også skyte mer ulv?
– Ja, det vil vi. Vi vil ha lavere bestandstall
av ulv, som er 4–6 årlige ungekull. Vi mener det holder med to til tre, sier han:– Dette er viktig for alle områder i Norge, som opplever at ulven tar sau og husdyr.
– Roper dere ulv nå, fordi dere skal treffe Sps virkelige kjernevelgere
på bygdene?– Oslo kommentariatet tror det er små grupper som er opptatt av at lokalbefolkningen blir hørt. Men det er mye bredere, sier Vedum og viser til at det kan bli bråk som i 2019 da over 10. 000 samlet seg utenfor Stortinget.
– Det kom folk fra hele landet. Blir det borgerlig regjering frykter vi enda mer sentralstyring enn sist de styrte. Senterpartiet lover at beslutningene skal tas lokalt og behandles lokalt, sier Vedum.
Mehl kjemper med nebb og klør for stortingsplass og er ute av Stortinget hvis den siste målingen fra Hedmark i NRK denne uken slår til. Hun konkurrerer med Frps 2.-kandidat.
– Er det derfor du nå løfter ulv som tema, for å samle støtte i distriktene i innspurten av valgkampen?
– Fristen for å påvirke rovdyrforvaltningen går ut valgdagen. Den frustrasjonen som var under forrige regjering fra 2013 til 2021, kan fort komme tilbake. Vi er en tydelig røst i denne saken.
Hun sa nylig til TV 2 at hun ikke vil utelukke at hun overtar som Sp-leder den gangen Vedum gir seg.
– Har du lyst?
– Jeg har vært på Stortinget siden 2017 og har lyst til å fortsette med det. Jeg er åpen for å bidra på ulike måter i Sp.
– Plan A er å bli gjenvalgt, men hvis du ikke blir det og dere ikke ender i regjering, hva gjør du da, da har du liten politisk base?
– Vi må se hvordan valget blir.
– Tenker du i retning av å finne på noe helt annet enn politikk?
– Ja, jeg må jo det hvis jeg ikke blir valgt, men det er aldri slik at man ikke kan komme tilbake. Livet mitt skal gå opp. Men hvis folket vil ha meg med videre, så er det det jeg vil.
Hun har deltatt med suksess i Kompani Lauritzen og nå beveger Sp-profilen seg ut på dansegulvet, i Skal vi danse.
– Er du mer glad i rød løper enn bunaden fra Felleskjøpet
?– Hvorfor tror du det?
– Det ser ut som du stortrives i rampelyset?
– Jeg har vært justis- og beredskapsminister i mer enn tre år og det er en veldig eksponert rolle. Det er en konsekvens av det.
Sjefen roser henne:
– Emilie har vært justisminister like lenge som en rekke Frp-ere var det over samme periode. Hun har stått i stormen. Og så er en av styrkene hennes at hun er mangfoldig. Å være justisminister betyr alvor dag og natt. At hun er med på litt uhøytidelige ting, tror jeg bare er en døråpner til folk.
Skivebom
Når vi spør om hva deres største politiske skivebom er, er de ganske enige.
– Jeg tror nok det var at vi i Hurdalsplattformen ikke var konkret nok på strøm, at vi ikke fikk tatt kontroll over strøm. Målsettingen var fin, men den var ikke konkret nok om nasjonal kontroll. Det har skapt store problemer siden og gjorde at det ble regjeringskrise til slutt, sier han.
– Enig. Vi hadde ikke mulighet til å stoppe Ap da sammen med H, V, KrF og MDG kjøre gjennom en strømpolitikk som knytter oss tettere til et dysfunksjonelt
europeisk strømmarked, sier hun:– Det avslørte tydelige politiske forskjeller mellom Sp og Ap. Vi kommer ikke til å gi oss før vi har tatt tilbake den nasjonale kontrollen over strømpolitikken og stoppet maktoverføringen til EU.