Slik fikk Norge USA med på en Arktis-plan

1 week ago 22

Da Donald Trump ville ta kontroll over Grønland, gikk Norge og andre Nato-land i nord sammen for å sikre at Arktis skulle bli et viktigere Nato-tema.

Oppdatert tirsdag 24. juni kl. 12:09

Donald Trumps ønske om kontroll over Grønland, satte Arktis på Natos dagsorden.
Norge og andre Nato-land jobber nå for større sikkerhet og bedre koordinering i nordområdene.
Natos nye strategi for Arktis omfatter bedre overvåking og økt militær kapasitet.

Noen timer før Natos stats- og regjeringssjefer møtes til toppmøte i den nederlandske byen Haag, kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) slå fast at USA er med på et politisk initiativ, hvor Nato skal ta et større ansvar for sikkerheten i nordområdene.

– Vi er enige om en del nøkkelprinsipper om hvordan NATO også har ansvar i disse områdene. Dette skal inn i Natos planverk, og USA er med på det. Og det er veldig positivt, sier Støre til VG.

Gjennom 20 år har Norge jobbet for å få Natos øyne til å se nordover.

Lite land, mye hav

Med Russlands kraftige opprustning i nordområdene, har det vært lettere å få aksept for en tyngre satsing fra forsvarsalliansen i de nordligste områdene, ifølge den norske statsministeren.

– Norge er et lite land men med ansvar for enorme havområder. Vi brukte uttrykket «High north, low tensions» (Lavspenning i det høye nord, VGs anm.). Etter hvert ble det større interesse for Arktis med klimaendringer, naturressurser, og et område hvor skip kan seile og våpen utvikles, fortsetter han.

Syv av åtte land som omkretser Arktis er nå medlemmer i Nato: Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Canada og USA.

Det åttende landet er Russland.

Utløst av Grønland

– Da situasjonen rundt Grønland kom opp etter valget av Trump, kom Arktis på dagsorden på en ny måte. Da tok Norge og andre land initiativ i NATO, for å øke forståelsen for utviklingen i Arktis og hvilket ansvar vi har, sier Støre.

– Dette er ikke et regeltomt område. Det er godt regulert. Bedre forståelse for Arktis er viktig for å unngå misforståelser blant våre allierte, understreker han.

VG har tidligere skrevet at Donald Trumps mange uttalelser om å ta kontroll over Grønland, har fått Danmark til å knytte sikkerheten for Grønland tettere opp mot Nato-samarbeidet.

Støre sier at Canada og Danmark i utgangspunktet var skeptisk til å ta diskusjonen om nordområdene inn i Nato. Nå er Canada om bord.

Og Danmark har, ifølge Støre «bråvåknet til at de også har et arktisk område, når de skal styrke sitt eget forsvar».

Styres fra Norfolk

Nå skal forsvaret av de nordlige havområdene rundt de syv landene bli en del av Natos planverk, og styres fra Natos nye kommando i den amerikanske byen Norfolk.

De syv landene arbeider videre med å utvikle en egen Nato-strategi for nordområdene.

Støre sier at det også betyr å øke Nato-landenes evne og kapasitet til å operere militært i nordområdene:

Norge har anskaffet nye maritime overvåkningsfly fra USA. En ny flåte med norske ubåter er under bygging i Tyskland. Og snart skal regjeringen bestille opp en ny generasjon med havgående fregatter.

Bygger innsatsstyrke

Støre bekrefter at den nye maritime innsatsstyrken som skal bygges opp i Ramsund i Troms – men som er flere år forsinket – blir en ny norsk ressurs som kan settes raskt inn i en situasjon i nordområdene:

– I mange år var mesteparten av de norske spesialstyrkene disponert i utlandet. Nå står veldig mange av dem i beredskap hjemme. Det er en del av tenkningen at de også skal få et ansvar for et veldig stort havområde i nord, sier Støre til VG.

Read Entire Article