Slipp KI fri og gjør UiS mer relevant

DEBATT: KI kan ikke reguleres bort fra studiehverdagen. Derfor bør UiS bruke mindre energi på kontroll og mer på å utvikle undervisning, vurderingsformer og campusliv som gjør universitetet tydelig og relevant.

Vi må være tydeligere på hva campus faktisk skal være: Et sted for faglig arbeid, samarbeid og aktivitet som ikke lar seg erstatte av skjerm og teknologi. (Illustrasjonsbilde fra auditorium ved UiS) Foto: Jarle Aasland

UiS har vært gjennom en krevende omstilling de siste årene. UiS er blitt en slankere og mer potent organisasjon, og er i utgangspunktet godt rustet til å håndtere utfordringene som KI bringer med seg. Men for UiS, som for universitets- og høyskolesektoren generelt, har mye fram til nå handlet om kontroll: Hvordan vi kan sikre gode vurderinger og hindre uønsket bruk av KI. Det er forståelig, men KI lar seg ikke regulere bort fra studiehverdagen. Studentene bruker teknologien allerede, og vil bruke den mer.

Hva er undervisning?

Når mye av undervisningsinnholdet nå er umiddelbart tilgjengelig digitalt, endres også forutsetningene for hvordan undervisningen bør organiseres. Den klassiske forelesningen forutsetter at verdien ligger i selve gjennomgangen av stoff. Når studentene kan få tilsvarende innhold andre steder – ikke bare gjennom KI, men også via podkaster, Youtube og andre digitale ressurser – vil mange studenter prioritere annerledes.

Dette trenger ikke være et problem, men det er åpenbart et signal om at vi må tenke annerledes om hva undervisning ved UiS skal være. Verdien av en fysisk campus ligger ikke i å motta informasjon passivt, men i å arbeide faglig sammen. Læring skjer i faglig samhandling, i diskusjoner, i det sosiale. Vi må i mindre grad forstå undervisning som formidling og i større grad som organisering av faglig aktivitet. Ikke noe av dette er nytt, men KI gjør det umulig å overse.

Når KI gjør gode svar lett tilgjengelige, øker risikoen for at studentene rett og slett hopper over helt sentrale deler av læringsprosessen. Nettopp derfor må vi legge til rette for situasjoner der de arbeider selv, i samspill med andre.

Eksamensdebatten bommer

Når KI-angsten tar oss, trekkes skoleeksamen fram som en løsning: Kun gjennom prøving uten hjelpemidler kan vi få testet hva studentene faktisk kan. Det er forståelig, men treffer dårlig – også uavhengig av KI.

Utfordringen er ikke først og fremst mangel på kontroll, men at vi forsøker å måle noe som i liten grad lar seg fange i én situasjon. En tidsavgrenset prøve under oppsyn gir begrenset innsikt i hvordan en student arbeider over tid og håndterer komplekse problemstillinger.

Alternativet ligger i bedre kombinasjoner: Arbeidskrav som teller, korte muntlige oppfølginger der studenten forklarer egne valg, og oppgaver der de arbeider med samme problemstilling over tid, med tilbakemeldinger underveis. Gruppearbeid kan brukes mer systematisk, kombinert med individuelle refleksjoner.

Dette krever ressurser og harde prioriteringer. Men det ligger også et betydelig potensial i teknologien: KI kan over tid styrke oppfølgingen av studentenes arbeid og bidra til mer treffsikre og relevante vurderingsformer. KI kan rett og slett bli et verktøy for bedre læring, ikke bare en utfordring.

Arealpolitikk er utdanningspolitikk

Tidsånden er ikke entydig. Den etterspør fleksible og digitale studier. Når KI nå legges oppå dette, kan mye i prinsippet skje uten oppmøte på campus. Hvorfor møte opp på Ullandhaug hvis læringen tilsynelatende like godt kan skje foran en skjerm?

Men tidsånden sier også noe annet: At studenter trenger å møtes, inngå i faglige fellesskap og utvikle forståelse sammen. Læring er ikke bare informasjonsinntak, men en sosial og kognitiv prosess, og det er heller ikke uten betydning for studentenes psykiske helse hvordan studiene organiseres. En studiehverdag som i stor grad flyttes til skjerm og individuell jobbing, vil for mange innebære mindre tilhørighet og svakere faglig og sosial forankring.

UiS går nå inn i en ny fase. Omstillingen har skapt et handlingsrom som må brukes aktivt. Campus fylles i økende grad med studenter. Studentenes hus på Ullandhaug bidratt til mer liv og aktivitet gjennom hele dagen.

Mer studentaktiv læring

Og det er denne utviklingen vi må forsterke. I møte med økt digitalisering og bruk av KI er ikke spørsmålet om campus blir mindre viktig, men hvordan vi gjør den mer relevant. Vi må være tydeligere på hva campus faktisk skal være: Et sted for faglig arbeid, samarbeid og aktivitet som ikke lar seg erstatte av skjerm og teknologi.

Det krever tydelige prioriteringer. UiS skal drives kostnadseffektivt, men dersom effektivisering i praksis betyr færre undervisningsarealer og dermed lavere aktivitet på campus, beveger vi oss i motsatt retning av det vi samtidig ønsker å oppnå. Skal vi lykkes med mer studentaktiv læring, må vi også sikre rommene som gjør den mulig.

Vi må forsterke det som gjør universitetet til et sted studenter oppsøker og blir værende, vi må utvikle utdanningene rundt det teknologien ikke kan erstatte. KI gjør ikke universitetet overflødig, den gjør det tydeligere hva UiS må gjøre for å ligge i front.