Slu tilbud

I møte med dagens markedsføring og smarte prisstrategier blir vi kunder mer og mer forført, forvirret og forledet i vår daglige handel.

Velfungerende markeder avhenger av at forbrukerne tar aktive valg i butikken slik at tilbydersiden vet hva vi ønsker. Når for mange valg tas på slump svekkes markedskreftene, og vi ender opp med å betale mer.

Enkelt å falle for fristelsen

I dagens jungel av komplekse pristilbud presentert på glorete, manipulerende plakater, er det vanskelig å være en god forbruker.

Studier viser at de fleste tidvis lar seg friste og kjøper mer enn de trenger. Verre er det at noen, godt hjulpet av dyre forbrukslån, også kjøper mer enn de har råd til. Og verst er det at noen må gå sultne til sengs fordi de ikke har råd til å kjøpe maten de trenger, fordi maten er blitt så dyr.

Alle, bortsett fra kjedene naturligvis, er bekymret for økte matvarepriser. Det er stor enighet om at økte priser skyldes svak konkurranse i matvaremarkedet.

Mitt poeng er at økte priser ikke bare skyldes at det kun er tre aktører som dominerer markedet.

En tilleggsforklaring er at kjedene nå presenterer sine priser til kundene på en så kompleks og manipulerende måte at mange velger varer på måfå. Forbrukermakten forvitrer.

Må være medlem

Det er irriterende: Nærmest hver gang du handler noe, blir du spurt om du er medlem i butikken.

Medlemskortene gir bonuser og fordeler i bytte mot dine persondata og kjøpshistorikk. Mange kunder føler seg presset til å bli ‘medlem', fordi de ganske enkelt ikke vil betale mer for varen enn andre.

Butikkene tilbyr ikke medlemskap og kjøpsfordeler fordi de vil deg vel, men fordi de tjener på det. Ekstrakostnadene knyttet til administrasjon av medlemskap og ’fordeler', finansieres gjennom mersalg og høyere priser ut til kundene.

For kundene samlet hadde det naturligvis lønt seg at ingen lot seg friste til medlemskap.

Tre for to

Utbredelsen av tre for prisen av to, tyder på at dette er svært gunstig for kjedene.

Fornuftige kunder som ikke lar seg manipulere til å kjøpe tre, når de bare trenger én, subsidierer i prinsippet de som lar seg lure. Sett fra kjedene er dette genialt gjort.

Å gjøre fornuftige pris-kvalitet vurderinger krever hoderegning og tar tid, som de fleste kunder har knapphet på. Ja, for hvor ofte multipliserer du med to, dividerer på tre, og sammenligner med prisen hos den konkurrerende kjeden før du putter varen i handlekurven?

Mange som lar seg lure til å kjøpe mer enn de egentlig trenger, bidrar også til kjøp og kast, og økt matsvinn. Dumt for miljøet, men supersmart markedsstrategi.

Slu prosentpris

En tredje irriterende trend på frammarsj er prosentpris, der forhandlere (særlig på nett) presenterer varen – ikke med pris – men med hvor stor rabatt du får. Akkurat som om selve prisen du betaler ikke betyr noe.

I en butikk på Oslo vest har de fisketirsdag med store plakater som viser tretti prosent avslag på fersk fisk. Men mange (dyre) fiskeslag og skalldyr ligger der i disken uten pris. Først på forespørsel får jeg vite at førprisen på breiflabb (som snart går ut på dato) er stive 679 kroner per kilo. Det står heller ingen steder at tilbudet ikke gjelder skalldyrene som ligger side om side med fisken.

Vel, på beste vest har mange kunder god råd og dårlig tid, en ypperlig kombinasjon sett fra fiskedisken.

Tilslørt prising

Felles for eksemplene over, er at prisen på hyllen ofte ikke er prisen du betaler i kassen, og at ulike kunder betaler ulik pris for samme vare.

Å velge produkter blir unødvendig komplisert, og kan bidra til uheldige kjøp.

Det går også ut over markedskreftene. Når for mange kunder tar valg på slump, preget av tilfeldigheter og fargerike plakater, får ikke tilbydersiden signalene som skal sørge for at markedet fungerer bra.

Myndighetene må på banen

Sett fra den enkelte kjede er det ekstremt lønnsomt hvis de er alene om medlemskap, tre for to og prosentpris. Men hvis alle gjør det, er det ikke lenger like lønnsomt.

Likeledes vil det å være eneste kjede som kutter ut tilslørt prising bety store tap i konkurransen med de andre kjedene.

Kjedene må derfor slutte med tilslørt prising samtidig. Men det kommer ikke til å skje uten påbud utenfra.

Det er på høy tid at politikerne gir konkurranse- og forbrukermyndighetene mandat til å rydde skikkelig opp i prisjungelen.

Forby tilslørt prising!