De videregående skolene er igang etter ferien. Aldri før har så mange søkt yrkesfag.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Det er en god nyhet, for Norge vil mangle minst 85.000 fagarbeidere innen 2035.
Yrkesfag har fått økt status de senere årene, og 54 prosent av dem som gikk ut av ungdomsskolen i vår, har valgt denne utdanningsveien.
I mange år og under ulike regjeringer var studiespesialisering, «gymnaset» blant oss gamlinger, ansett som selve «frelsen», og aller helst med en mastergrad fra universitetet til slutt.
Nå er holdningene helt andre. Det gjelder elevene selv, men kanskje minst like mye deres foreldre som forstår at det ligger store muligheter innen en yrkesutdanning. Men i Oslo og Akershus er yrkesfag tydeligvis fortsatt ikke «fint nok». Det var de to eneste fylkene med mindre enn 50 prosent søkning.
Tidligere fikk elever kastet etter seg at «du er for smart til å ta yrkesfag», men mye tyder på at denne holdningen er endret. Dette er elever som har tatt et bevisst valg og har ambisjoner. Og når yrkesfagene får økt anseelse, gjør det også noe med motivasjonen til å fullføre.
Det handler selvfølgelig også om at nesten alle yrker i 2025 trenger en solid skolering. Ta for eksempel hva en renholdsoperatør bør kunne om kjemikalier, om utstyr, om planlegging og om kalkulasjon. Det handler ikke lenger om enten «kloke hoder» eller å være «nevenyttig». Det handler ofte om begge deler.
Det er morsomt når vi hører om linjer som «bygg og ishockey» på Hellerud videregående skole i Oslo - et eksempel på kreativitet som gir resultater. Flere av elevene har samtidig spilt på eliteserienivå og tatt svennebrev.
NRK skrev i sommer om at det likevel kan være et dilemma: Flere i industrien frykter nå at «for skoleflinke» søkere tar plassene på yrkesfag.
– Vi opplever at de som ånder for å gjøre en jobb og jobbe fysisk, ikke kommer inn, sa Joakim Hetland, leder i anleggsbedriften Bjelland på Klepp, i reportasjen.
Skolesystemet vårt er bygd på at vi stort sett blir målt etter teoretiske kunnskaper. Kanskje bør det gjøres en vri på det. På den annen side er det også et godt tegn at det nå er så stor konkurranse om plassene på yrkesfag. «Problemet» ligger i at disse kanskje fortsetter utdanningen etter svennebrevet og ender opp som for eksempel ingeniører.
Daværende statsminister Erna Solberg gikk i 2021 ut og reagerte mot at de med høye karakterer ikke burde velge yrkesfag.
«Jeg blir opprørt når jeg hører historier om at det fortsatt blir sagt at yrkesfag ikke er for de skoleflinke, at de skoleflinke heller bør velge studiespesialisering. For noe tull!» skrev hun på Facebook.
Det er lett å rette blikket mot guttene, og de utgjør en klar overvekt av dem som velger yrkesfag, men det blir også stadig flere jenter. 47 prosent av jentene hadde et yrkesfag som førsteønske i år. Det tilsvarende tallet for guttene var 60.
Halvparten av jentene som søker yrkesfag, velger helse- og oppvekstfag, og det er tydelige kjønnsmønstre. Det var riktignok en økning i andelen av jentene som søkte seg til teknologi- og industrifag i år, men fordi økningen er mye større blant guttene er kjønnsbalansen nærmest uendret.
Det viktige er at ungdommene blir møtt av positive reaksjoner, uansett om de velger utradisjonelt eller ikke. Dette handler først og fremst om et nærmest utømmelig behov for yrkesutdannede i de kommende tiårene. Vi kan heller ikke være sikre på at alle de dyktige østeuropeiske arbeiderne blir værende i landet. Med økt velstand i deres hjemland kan det bli mindre attraktivt å jobbe for nordmenn.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.