«Som foreldre kjenner vi på en dyp takknemlighet»

Den siste uken har vært uendelig tung for alle som har en tilknytning til KVS. Julians tragiske død forrige fredag har satt voldsomme spor, og som foreldre til elev på skolen har vi kjent på både fortvilelse, sorg og omsorg for alle involverte som er dypt berørt av ulykken.

Samtidig har vi sett en enorm varme mellom menneskene på skolen.

Det som har skjedd på KVS disse dagene, har gjort inntrykk. Lærerne og de ansatte har vært til stede for elevene på en ekstraordinær måte i det vanskelige. De har bemannet opp, vært synlige, tilgjengelige og varme. De har sørget for ekstra kapasitet i kantinen, bakt og laget mat, skapt små pusterom og prøvd å skape en hverdag når alt annet har vært vanskelig. De har åpnet dørene om kveldene, laget trygge møteplasser og gitt ungdommene et sted å være når de trengte det mest.

Som foreldre ser vi dette utenfra, men likevel tett nok på til å forstå hvor mye det betyr for de som bor og går på skolen. Over 400 elever, hvor 350 av dem har skolen som sitt hjem. Dere ansatte har sett dem, vært der og hjulpet dem med hele dere. Skolens ansatte har hatt tilgang på kommunens kriseteam som sammen har støttet og hjulpet i en krevende tid. Det er en trygghet i å vite at ungdommene våre er omgitt av voksne som ikke bare gjør jobben sin, men som bryr seg, oppriktig og med hele seg. Det er nestekjærlighet i praksis.

Samtidig er det en gruppe som fortjener like mye ros: Ungdommene selv. De har vist en omsorg og en styrke som er rørende å være vitne til. De har sett hverandre, holdt rundt hverandre, delt stillhet, tårer og små glimt av lys, himmel på jord. De har båret hverandre gjennom dagene som ingen ungdom burde måtte stå i.

Det er noen ganger lett å undervurdere ungdommer. Denne uken har vist det motsatte. De har vist modenhet, varme og fellesskap, ikke fordi noen ba dem om det, men fordi de bryr seg om hverandre.

Som foreldre kjenner vi på en dyp takknemlighet. For lærerne som har stått støtt. For ungdommene som har holdt sammen. For et fellesskap som har vist seg fra sin aller beste side når det virkelig gjaldt.

Takk for at dere har tatt vare på hverandre. Vi lyser fred over Julians minne, og er takknemlig for den kjærligheten dere har vist hverandre som hjelper dere gjennom svarteste natten.

Kirsti og Asger Friis