Sørget for massedød av laks i 2019 – nå rammer algen igjen

– Vi har slakta ut tre lokaliteter og skal flytte all fisk fra den fjerde. På mandag er alle disse tømt, sier kommunikasjonsrådgiver i Nordlaks, Kolbjørn Hoseth Larssen til NRK.

– Jeg har ikke tall på hvor mange som er død, men det er jo masse fisk. Det er alvorlig.

For en uke siden ble den dødelige algen Chrysochromulina oppdaget i merdene til Nordlaks i Øksfjorden i Vesterålen.

Det ble først oppdaget at laksen var slapp og ikke hadde det bra, før fisken begynte å dø i hopetall.

Kveler laksen

Det ble tatt vannprøver som viste at algen hadde skylda. Det er også funnet oppblomstring av algen Phaeocystis.

Begge algetypene tetter til laksens gjeller med slim og fører til oksygenmangel.

Førstnevnte skiller også ut et giftstoff.

I helga ble også flere av Ellingsen Seafoods lokaliteter i Raftsundet rammet.

Omtrent 850.000 fisk er påvirket hos Ellingsen, med en omsetningsverdi på 60–70 millioner kroner.

Dødeligheten i Ellingsens merder er anslått til å være 15–20 prosent.

Til NRK tirsdag sier Ellingsen at dødeligheten har roet seg litt, men at det enda er usikre prognoser.

Hun forteller at vannet er grumsete og det vises tydelig at det er alger i vannet.

– Nå kan det se ut som at dødeligheten har roa seg, men hvis den fortsetter kan vi i verste fall miste all fisk på lokaliteten. Og det får veldig store konsekvenser for økonomien, men også sysselsettingen. Det er klart at da er det alvorlig.

Katastrofe

Chrysochromulina tok livet av nærmere 8 millioner oppdrettslaks i Nord-Norge våren 2019.

Ifølge Veterinærinstituttets rapport etter hendelsen, omtalte oppdretterne laksedøden som at «det plutselig begynte å regne død fisk i anleggene».

Oppdretterne satt og så på kameraovervåkingen i merdene at fisken bare falt død nedover.

Kassevis med dø laks ble stablet på kaianlegg langs kysten. Slakteriene sto på natt og dag for å slakte unna det lille de klarte å redde.

Brønnbåter kom fra fjernt og nært for å hjelpe med å tømme merdene for død fisk, da vekten gjorde at merdene holdt på å synke.

Laksedøden i 2019 ble omtalt som en katastrofe for næringen og for fiskevelferden.

Også da var Nordlaks og Ellingsen Seafood hardt rammet.

Jobbes døgnet rundt

Hoseth Larssen forteller at Nordlaks har gode beredskapsplaner og at erfaringen fra massedøden i 2019 kommer godt med.

– Vi har gode beredskapskrav og det er veldig fint å se at alle i selskapet trår til og har en yrkesstolthet når det gjelder. Og at alle hev seg rundt for å redde det som reddes kan, det er jo levende liv vi har med å gjøre. Det er veldig viktig.

Hos Nordlaks jobbes det nå døgnet rundt.

De har måtte leid eksterne slakterier, leid båter og klargjør anlegg for fisken som skal flyttes.

– Vi har hatt alle mann til pumpene den siste uka. Det er lagt ned en betydelig innsats, fra de på havet til de som selger, forteller Hoseth Larssen.

Trist

Han sier at de synes dette er fryktelig trist.

– At fisken dør er det verste som kan skje. Men vi er her på naturens premisser.

Laksen som nå er slaktet skulle egentlig stå ute i merdene til høsten. Så er det ny fisk som skal settes ut.

– Vi må bare forholde oss til naturen og planlegge på nytt. Det må løses, sier Hoseth Larssen.

Forsker i Havforskningsinstituttet (HI) Lars-Johan Naustvoll, sier til NRK at de jobber tett med å analysere vannprøver og modeller.

Langt unna 2019

– Siste tallene er at det fortsatt er potensielt skadelige alger i området. Men i og med at næringa har gjort tiltak, er det litt under kontroll akkurat nå.

Modellene til HI viser at algene er på vei sørover mot Skrova. Den kommer mest sannsynlig til å bevege seg videre nordover i Raftssundet og opp mot Ingelsfjorden.

Men HI mener så langt at det er to lokale oppblomstringer som ikke nødvendigvis vil spre seg.

– Vi er langt unna 2019-nivå. Det kan slås fast med en gang. Vi håper og tror at det ikke kommer til å spre seg over et større område. Men det er for tidlig å si, forklarer forskeren.

Det regionale overvåkingsprogrammet i regionen tok inn prøver søndag og mandag. Disse prøvene dekker også Ofotfjorden og Tysfjorden og vil gi en pekepinn på om algen blomstrer opp andre steder.

– Nå klarte ikke modellene å fange opp disse to oppblomstringene, så vi kan aldri si helt sikkert, påpeker Naustvoll.

Forbedret beredskap

Forskeren sier at det er stor forbedring i beredskap etter masseutbruddet i 2019 og han tror oppdretterne vil kunne redde mye mer fisk enn da.

– Det er betydelig bedre beredskap. Det er god kommunikasjon. De har også etablert sin egen lokale beredskapsgruppe. Det er en veldig positivt. Dette med dødelige alger er vanskelig, selv om vi har overvåkning. Vi kan ikke overvåke overalt, sier forskeren.

Naustvoll er foreløpig ikke veldig bekymret, men algen kan spre seg raskt og det kan komme nye oppblomstringer.

– Det er avhengig av mange faktorer, som flo og fjære, havstrøm o.l. så kan den spre seg raskt.