3 hours ago
3
– Vi føler at vi har ansvar for å nå ut til flest mulig søvnpasienter med hjelp til selvhjelp. Vi opplever at altfor mange fastleger ikke har god nok kunnskap på dette feltet, sier Bjorvatn.
Han er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin (Sovno).
Det er han som har utformet søvntesten som i disse dager legges ut på Sovnos nettside.
Bjørn BjorvatnProfessor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin
– Mange søvnpasienter får utskrevet sovemedisin, men det er sjeldent riktig løsning for dem, sier Bjorvatn til VG.
– Kortsiktig løsning
Det er Torgeir Hoff Skavøy, leder av Norsk forening for allmennmedisin, enig i.
– Sovemedisin brukes ofte som en enkel løsning på kort sikt, men de mest virksomme tiltakene er som regel medikamentfrie og krever mer innsats over tid, både av pasient og lege, skriver han i en e-post til VG.
Tiltakene kan være krevende og mange pasienter klarer ikke å stå i den gjennomføringen, påpeker han.
Torgeir Hoff SkavøyLeder Norsk forening for allmennmedisin
– En god søvntest kan kanskje bidra til at flere får innsikt i og motivasjon til å jobbe med de underliggende årsakene sammen med fastlegen.
– Kan fastleger for lite om behandling av søvnproblemer?
– Mange fastleger har fått undervisning i søvnmedisin, blant annet av Bjorvatn, som har utarbeidet denne testen. Det er likevel alltid rom for faglig påfyll – søvnvansker er komplekse og krever oppdatert kunnskap, skriver han.
Mange diagnoser
Testen består av litt over 70 spørsmål, og det tar 10 til 15 minutter å komme gjennom alle.
Tilbakemelding om mulige diagnoser og råd om behandling kommer med én gang du har svart på alle spørsmålene og trykket «send».
For mange som lider av søvnproblemer, er det ikke snakk om bare én diagnose, men flere.
– Vi opererer med seks ulike søvndiagnoser, og mange pasienter har flere av disse samtidig. Noen har angst eller depresjon i tillegg. Men sovemedisin er ikke anbefalt som førstevalg ved noen av diagnosene, hverken i Norge eller internasjonalt, sier Bjorvatn.
Dette er søvndiagnosene
Nasjonalt senter for søvnmedisin opererer med seks søvndiagnoser:
- INSOMNI: Dårlig eller lite søvn på grunn av innsovningsvansker, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning. Noen opplever alt dette, mens andre sliter kun med et av symptomene. Tretthet og konsentrasjonsvansker på dagtid er også vanlig. Regnes som den vanligste søvnsykdommen.
Behandling: I første rekke kognitiv atferdsterapi - SØVNAPNÉ: Pustepauser under søvn og tretthet/søvnighet om dagen. Ved mistanke om søvnapné bør du utredes nærmere. En slik undersøkelse gjøres på sykehus eller spesialavdelinger.
Behandling: Pustemaske (CPAP), apnéskinne eller operasjon. Kontakt fastlegen for henvisning til utredning og behandling. - RESTLESS LEGS: Kjennetegnes av en trang til å bevege beina på grunn av kribling
eller maur-følelse. Symptomene kan variere fra lette til alvorlige.
Behandling: Ved lette plager kan ikke-medikamentelle råd være nok, men ved alvorlige plager benyttes ofte medikamenter forskrevet av lege. - DØGNRYTMELIDELSER: Enten er det den indre biologiske klokken, eller utenforliggende faktorer, som gjør at den innebygde klokken går feil. Søvn og våkenhet skjer ikke på ønskede tidspunkter. Det gir problemer med å fungere normalt, for eksempel sosialt eller på jobb.
Behandling: Ved alvorlige døgnrytmelidelser er alternativene lys, ofte ved bruk av spesialkonstruerte lyslamper, og hurtigvirkende melatonin. Depot-melatonin er frarådet. - PARASOMNI: En samlebetegnelse på uønsket adferd eller ubehagelige fenomener som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden, eller i forbindelse med oppvåkning.
Behandling: Alvorlighetsgraden varierer veldig, og ofte er det ikke nødvendig med medikamentell behandling. Ikke-medikamentelle råd kan være nyttige. Hvis plagene er alvorlige, eller det er tegn til kriminell eller skadelig adferd, bør medikamenter vurderes. - NARKOLEPSI: En alvorlig nevrologisk lidelse med fire hovedsymptomer: Uimotståelig og påtrengende søvnighet på dagtid (hypersomni), anfall med tap av muskelspenning i en eller flere muskelgrupper (katapleksi), svært livlige drømmer under innsovning eller når man døser (hypnagoge hallusinasjoner) og følelsen av å være helt lammet i muskulaturen når man våkner etter en søvnperiode (Søvnparalyse). Andre symptomer som er vanlige ved narkolepsi er forstyrret nattesøvn, hyppige mareritt og konsentrasjonsvansker.
Behandling: De fleste trenger medikamentell behandling. Det er vanlig å benytte sentralstimulerende medikamenter (for eksempel modiodal, ritalin, xyrem) mot den ekstreme søvnigheten på dagtid, og medikamenter som hemmer REM søvn mot de andre symptomene ved narkolepsi. Slik behandling er en spesialistoppgave. Det betyr at behandling av narkolepsi skjer på sykehus, eventuelt hos enkelte avtalespesialister. - ANGST: Kan opptre samtidig med forskjellige typer av søvnproblemer. I
dag anbefales det ofte å behandle både søvnsykdommen og angst samtidig. Ta dette opp med fastlegen din. - DEPRESJON: Kan opptre samtidig med forskjellige typer av søvnproblemer. I dag anbefales det ofte å behandle både søvnsykdommen og
depresjon samtidig. Ta dette opp med fastlegen din.
Detaljert kartlegging
Undersøkelsen vil ha svar på alt fra hvor lang tid det tar før du sovner, til tretthet på dagtid, innsovning på bussen, snorking og pustepauser under søvnen.
Den spør om du går i søvne, har mareritt, matlyst, sinnsstemning, konsentrasjonsevne, rastløshet, nervøsitet og bekymringer.
Koffeinvaner, alkoholvaner, røykevaner og snusvaner er også et tema.
Foto: Gorm Kallestad / NTB– Forkledd forskning?
– Undersøkelsen starter med å spørre etter kjønn, alder, bosted, sivilstatus, utdanningsnivå og arbeidssituasjon. Er det relevant informasjon for å stille en søvndiagnose?
– Akkurat de opplysningene har ikke noe med diagnosesettingen å gjøre. Men vi har tidligere sett at det er forskjeller i søvnproblemer avhengig av fylke, sivilstatus og utdanningsnivå. Derfor spør vi om det.
– Er dette egentlig forskning forkledd som hjelp til selvhjelp?
– Nei, hovedpoenget er å tilby pasienter noe de kan ha nytte av. Tanken er at de kan ta testen og fortelle fastlegen hvilken diagnose som er sannsynlig. Så kan fastlegen gjøre sin vurdering og starte behandling, eller om nødvendig henvise videre, sier Bjorvatn.
– Kan trenge påfyll
Torgeir Hoff Skavøy i Norsk forening for allmennmedisin mener at testen absolutt kan være nyttig dersom den er faglig god og validert.
– Den kan hjelpe pasienter å forstå egen søvn bedre, og gi fastlegen et godt utgangspunkt for videre samtale og vurdering. Men søvnvansker er ofte sammensatte, og en test på nett kan aldri erstatte en grundig medisinsk vurdering, påpeker han.
– Ikke sporbare svar
Bjørn Bjorvatn innrømmer at testen også vil kunne samle inn nyttig informasjon.
– Vi vil ha mulighet til å se på dataene når vi har over 1000 svar. Dette er etisk vurdert, og vi vil legge ut en tekst om det på hjemmesiden, sier søvnprofessoren.
Han understreker at det da bare vil være mulig å innhente data på gruppenivå, og ikke på enkeltpersoner.
aJabNeicVurderer det
– Hvordan kan jeg vite at opplysningene jeg gir i testen ikke blir misbrukt?
– Universitetet i Bergen benytter spørreverktøyet «SurveyXact by Rambøll» som programvare for denne undersøkelsen. Her blir personvernet ivaretatt på en sikker måte. Det er ikke mulig å spore data tilbake til enkeltpersoner, forsikrer Bjorvatn.
– Hvem betaler for denne undersøkelsen?
– Jeg har laget testen innenfor vanlig arbeidstid, og universitetets egne folk har utført den tekniske delen. Det er ingen kommersielle krefter bak dette, sier Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonalt senter for søvnmedisin.
English (US) ·