Spår to rentekutt innen april

Deretter sier Norges Bank «stopp», tror investeringsbanken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie. Her fotografert i meglerrommet til DNB i Oslo. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Vi forventer at Norges Bank kutter renten i september og mars, før det blir en pause, ettersom motstandsdyktig inflasjon og høy lønnsvekst begrenser handlingsrommet for videre kutt, skriver DNB Carnegie i sin halvårsrapport.

Styringsrenten er i dag på 4,25 prosent. Med to kutt vil den være på 3,75 prosent før påske.

I juli kom kjerneinflasjonen i Norge inn på 3,3 prosent. Norges Bank har mål om en kjerneinflasjon på 2 prosent over tid, i kombinasjon med lav arbeidsledighet.

DNB Carnegie tror inflasjonen vil komme inn på 2,9 prosent i 2025, 2,5 prosent i 2026, og 2,6 prosent i 2027 og 2028.

I juli økte arbeidsledigheten til 2,2 prosent fra 2 prosent i juni.

DNB Carnegie tror arbeidsledigheten vil holde seg stabil, før den gradvis vil falle i takt med høyere økonomisk vekst og komme inn på 2 prosent i 2028.

Bedre tider

DNB Carnegie spår fremgang for norsk fastlandsøkonomifastlandsøkonomiØkonomien når man ser bort fra olje- og gassutvinningen og -eksporten, samt utenriks skipsfart. i årene som kommer.

I første kvartal steg BNPBNPBruttonasjonalprodukt (BNP) er den samlede produksjonen i et land. Det uttrykkes som den sammenlagte verdien av alle varer og tjenester som blir solgt til sluttbrukere. BNP kan brukes som en indikator for verdiskaping over tid og mellom land. med 1 prosent, etter et skuffende fjerde kvartal i 2024. DNB Carnegie tror videre på moderat vekst i andre kvartal, før denne tar seg opp i andre halvår og får BNP-en inn til en økning på 1,3 prosent.

De forventer en videre økning på 1,5 og 1,8 prosent i henholdsvis 2026 og 2027.

– Vi ser privat konsumprivat konsumPrivate personer eller husholdningers forbruk. som en betydelig driver for vekst i 2025 og 2026, ettersom bedret lønnsvekst og rentekutt bedrer husholdningers disponible inntekt, skriver DNB Carnegie.

Når det kommer til stortingsvalget 8. september, tror DNB Carnegie at utfallet vil ha lite å si. Dette på grunn av at de opplever en bred enighet om hovedrammeverket for offentlige utgifter.

– Fraværet av større reformforslag forsterker dette, skriver DNB Carnegie, og fortsetter:

– Mulige endringer i formuesskatten kan påvirke statistiske indikatorer, men det er usannsynlig at dette vil vesentlig endre vårt syn på Norges vekstmuligheter de neste fire årene.

USA-tollen har lite å si

DNB Carnegie skriver at man begynner å se konturene av et nytt rammeverk for internasjonal handel, etter at vi har tilbakelagt oss en periode med store endringer i amerikansk handelspolitikk og svingninger i markedene.

De forventer at den amerikanske sentralbanken kommer med tre rentekutt innen utgangen av 2025.

Amerikanske rentekutt kan også påvirke Norges Bank til å gjøre det samme.

USA har ilagt en 15 prosent toll mot Norge.

DNB Carnegie spår at denne vil få konsekvenser for berørte sektorer, men sier at fastlandsøkonomien i sin helhet ikke er sårbar for nedgang i eksporten til USA.

Dette på grunn av den lave eksportandelen: Norges eksport til USA utgjør rundt tre prosent av den totale vareeksporten, og laks og petroleumsprodukter utgjør mye av disse prosentene.

– Videre tilsier våre utsikter for eurosonen økt økonomisk vekst og økte investeringer i årene som kommer, noe som er en positiv faktor gitt den store andelen norsk eksport som går til eurosonen, skriver DNB Carnegie.