Spilte foran 17 000 på Torvet: – Herregud så artig!

1 month ago 25

The Impossible Green beskrives som et av de mest lovende bandene i Trondheim. Torsdag kveld fikk de rocket ifra seg på medaljekonsert.

«Legg dæ ned med det veggteppet dett!» sa gitarist Johannes Konstad Brevik til frontmann Mathias Angelhus som henviste til vesten hans før de skulle fotograferes.

Lars Asbjørn Sandnes

Publisert: 08.03.2025 11:46

– Jeg glemte faktisk teksten på en sang så jeg klippet og limet litt fra andre vers. Det er verst for meg for jeg synes teksten er så fin, sier vokalist Mathias Angelhus.

– Det hørtes jo ganske bra ut, legger til trommis Adrian Ahtola.

– Ganske unik plattform

Dag Erik Oksvold spilte første konsert under torsdagens medaljekonsert. Deretter sto The Impossible Green for tur og fikk showe i en god halvtime. De er takknemlige for muligheten.

–Vi tenkte først «oja vi skal spille under VM, kult!». Så så vi scenen som ble bygd og vi tenkte «jøss, er det der vi skal?». Vi tenkte vi bare skulle spille ute i midtbyen et sted, sier Angelhus.

Scenen var altså større enn de først tenkte. Til torvet kom over 17 000 publikummere.

– Det er en ganske unik plattform å få vise seg frem på. Vi er jo kanskje utskuddet i den lista sammen med Sara Fjellvær og Myrtoula Røe som de minst etablerte i bunken. Det er veldig kult at de faktisk prioriterer å booke de som er litt mer «up and coming», sier gitarist Johannes Konstad Brevik.

De sitter igjen med med en god følelse etter konserten. De syntes imidlertid det var en annerledes opplevelse å spille på en så stor scene.

– Man blir litt mer distansert føler jeg. Det er surrealsitisk, forteller Konstad Brevik.

– Også var det 30 meter til første publikummer, skyter inn bassist Markus Margido Drazkowski Teksum.

De forteller videre at når man spiller en konsert i så stor skala får man ikke den samme kontakten med publikum, og at alt kommuniseres én vei.

– Jeg klarte ikke å skjønne hvor mange folk det var, men herregud så artig det var, konkluderer frontmannen.

– Det ga mersmak?

– Ja, det der kan vi gjøre flere ganger ja, humrer gitarist Konstad Brevik.

The Impossible Green i harmonisk duellerende gitarspill.

– Du vil ikke se naboen din på scenen

Bassist Markus Margido Drazkowski Teksum kan legge vekk støvlene etter

Bandet bærer preg av 1970-tallet både i sound og klesstil. Den retro sjangeren kom på plass ganske intuitivt dem imellom.

– Vi hører på masse forskjellig musikk, men de felles referansene våre er veldig forankret i 70-tallet. Da ble det naturlig for oss når vi begynte å spille sammen at vi havnet på et sted inspirert av det, forteller frontmann Angelhus.

Det samme gjelder i klesveien.

– Claudia Scott sa at du vil ikke se naboen din på scenen, sier Konstad Brevik.

– Det er et jævla godt poeng! Man må stikke seg litt ut, svarer Angelhus.

Godt å glemme poteten

Adresseavisen møter The Impossible Green backstage etter å ha fremført på Torvet. Her med ymse proviant på bordet for å hente inn energien igjen.

Bandet har et travelt halvår i vente. De skal spille på flere store festivaler, deriblant Malakoff Rockfestival og Øyafestivalen. I tillegg er de snart aktuell med ny plate som de har spilt inn på fem ulike studio.

– Da vi slapp forrige plate begynte folk å bry seg om bandet, flere folk kom på konsertene og vi fikk flere bookinger. Vi skjønte at det begynte å skje ting og at vi ikke kunne være på latsida. Vi jobbet ganske målrettet og lagde nytt materiale og booket studio lenge i forveien, sier Angelhus.

De har spilt inn det nye albummet blant annet i Ler og på Giske. Begge studioene hadde også soverom de midlertidig kunne flytte inn i.

– Vi var helt innkapslet og var til stedet i musikken 24 timer i døgnet, sier Angelhus.

De synes det var fint å være i musikkboblen på et annet sted enn i hjembyen.

– En musikkollega sa til meg at om du spiller inn i byen du bor i kommer man så fort på at man må hjem og sette på poteten, sier Konstad Brevik.

– Men det slipper man når man er bortreist!

Ville vise hva Trondheim hadde å by på

The Impossible Green har vært ett av mange band og artister som har fremført på medaljeseremoniene. Leder for kultur og seremonier i ski-VM Endre Forbord syntes også det var viktig å ha med mindre etablerte musikere.

Leder for kultur og seremonier i ski-VM Endre Forbord.

– Vi skal være kjempestolt over å ha Astrid S fra Trøndelag som internasjonal popstjerne. Men vi skal også være veldig stolte av at vi har musikere som The Impossible Green. For meg representerer de et miljø som er ekstremt viktig å ha i Trondheim, for at byen skal kunne utvikle seg som kulturby, sier lederen.

Forbord sier at man måtte tenke bredt når det gjaldt å finne musikere til seremoniene.

– Skiinteresserte er jo ikke én homogen gruppe. Det er både eldre og unge folk, og i tillegg til at de er fra hele verden. Vi skal vise fram det vi har å by på i Trondheim, samtidig som vi skal treffe et internasjonalt publikum. Det er jo et internasjonalt arrangement på vegne av Norge i Trondheim.

Han er veldig fonøyd med kulturprogrammet de endte opp med.

– Vi har fått med alt i fra barnekorene BeStiS og Komba-ja med egen Snedig låt, til D.D.E. og Matoma som kunne starte det hele. Det var kult å kunne starte et moderne ski-VM i 2025 med Matoma og med Klæbo på pallen.

Read Entire Article