Spilte seg inn på VM-laget: Nå hylles Patrick av onkel og far

– Jeg vil ikke sentre til ham. Det er jo akkurat som da vi var små.

Ørjan Berg vipper ballen opp. De gamle kunstene er ikke helt glemt.

To–tre touch blir det før han litt motvillig spiller ballen videre til lillebroren Runar.

Flere tiår etter at de spilte sammen på toppnivå, sitter konkurranseinstinktet fortsatt i kroppen.

Sønnen og nevøen Patrick er tilsynelatende mer villig til å dele ballen.

To pasninger som ble avgjørende

Patrick Berg startet mesterskapet på benken, men har gradvis spilt seg inn som en viktig del av det norske laget.

Mot Senegal kom han inn til pause. Kort tid senere løftet han blikket og fant Erling Braut Haaland foran mål. Pasningen endte med Norges 3–1-scoring.

I 16-delsfinalen mot Elfenbenskysten gjorde han det igjen.

En pasning fra Oscar Bobb åpnet forsvaret og sendte Berg alene gjennom. Han kunne avslutte selv, men ventet inn Haaland og spilte ballen på tvers.

Haaland fikk ikke det beste treffet, men ballen snek seg forbi keeperen og trillet inn til det avgjørende 2–1-målet.

Etter scoringen gikk landslagsspissen rett bort og kysset Berg på panna.

– Jeg trodde han skulle skyte der, men så klarte han å holde seg kald og spille til meg, sa Haaland etter kampen.

Berg forklarte valget enkelt:

– Han er flinkere til å score enn meg, så det er bedre å sentre til ham.

Midtbanespilleren fulgte opp med en ny sterk prestasjon da Norge slo Brasil og tok seg videre til kvartfinalen.

– Det er Patrick

Ørjan og Runar Berg fikk til sammen 24 landskamper for Norge.

Men når Ørjan blir spurt om hvem av ham og sønnen som har kommet lengst, bruker han ikke lang tid på å svare.

– Det er Patrick. Ja, ja, ja.

Det er likevel én ting pappa Ørjan foreløpig har som sønnen mangler:

Han har scoret for Norge.

Patrick trodde et øyeblikk at han hadde fått sitt første landslagsmål mot Brasil, men scoringen ble annullert for offside.

Kjente pappaen et lite snev av lettelse da målet ble tatt bort?

– Bitte litt innerst inne, sier Ørjan og ler.

Så trekker han raskt svaret tilbake.

– Nei da. Det hadde vært fint med et mål, men jeg så at det var offside. Jeg var ikke oppe av sofaen.

Tre brødre på Glimt-midtbanen

Før Patrick tok over stafettpinnen, hadde faren og onklene allerede satt sitt preg på Fotball-Norge.

På 90-tallet spilte Ørjan og Runar sammen med sin avdøde bror Arild Berg. I en periode var alle tre på midtbanen til Bodø/Glimt.

Brødrene sto også bak flere familiemål, der én Berg serverte en annen.

Runar husker spesielt godt Arilds første scoring for klubben.

– Han debuterte i 1993 og kom inn. Da slo jeg den målgivende pasningen til ham. Vi vant 8–0.

Seieren er fremdeles blant de største i klubbens historie.

– Det er den siste rekorden vi har, vi som spilte på 90-tallet, sier Runar.

Selv om brødrene konkurrerte både på trening og i kamp, beskriver Runar forholdet mellom dem som godt.

– Vi hadde et godt forhold og backet hverandre. Vi har egentlig aldri kranglet noe særlig.

Cola på trening

Da deres egne spillerkarrierer var over, ble oppmerksomheten flyttet over på neste generasjon.

Patrick var tidlig svært interessert i fotball, og Runar ble etter hvert hentet inn som trener for laget hans.

Ørjan husker at lillebroren hadde en mildere trenerstil enn enkelte kanskje hadde forventet.

– Da ble det cola på trening. Runar var jo så snill.

– Det var jo fredag, svarer Runar.

Det er langt fra cola på trening i Bodø til en avgjørende rolle for Norge i VM.

Men Runar forteller at familien tidlig så at nevøen hadde noe spesielt.

– Man kunne se at han var et stort talent. Og veldig ivrig.

Samtidig understreker han at talent alene ikke er nok til å nå toppen.

– Fotball handler også om at man skal ha litt flaks, og at ting skal klaffe.

Patrick startet VM som et alternativ fra benken. Nå har han spilt seg inn på laget.

Det overrasker ikke onkelen.

– Nei, egentlig ikke. Jeg synes han fortjener det.

Runar mener landslagsrollen også har latt nevøen vise mer av det offensive spillet sitt.

– Det er artig at han spiller indreløper, for han er god offensivt også. Det kommer fram når han spiller der.

Bildene som rørte seerne

På TV-bildene som rørte både seere og kommentatorer, står Patrick med den yngste datteren i armene. Den eldste vil også bort til pappa, og bestefar Ørjan kommer med en liten assist.

Kort tid etter får begge døtrene en god klem.

– Herlige bilder. Verdens beste klem begge veier, lød det fra kommentatorene.

Flere i Berg-familien hadde reist til USA for å følge Patrick og landslaget i VM.

– Det var veldig artig å være der og oppleve det sammen med alle. Én ting var vi i familien, men det var også venner, spillerne og folkene rundt landslaget, sier Ørjan.

Når han blir bedt om å beskrive sønnen utenfor fotballbanen, trekker han fram nettopp rollen som pappa.

– Han er snill og dedikert. En god, øm og kjærlig familiefar.

Også Runar kjenner på stoltheten når han følger nevøen i VM.

– Det er veldig artig. Og så blir man jo stolt, selvfølgelig. Det skal jeg ærlig innrømme.

For Runar er verdensmesterskapet noe av det største en fotballspiller kan oppleve.

– VM er det absolutt største. Det har man med seg fra barndommen, da VM var på TV. Det er stort å se Patrick og de andre norske spillerne.

– Artigere med sine egne

Ørjan Berg har selv opplevd store øyeblikk på fotballbanen.

Han har spilt for landslaget, vunnet seriegull med Rosenborg og blitt kåret til årets spiller i norsk fotball tre ganger.

Men det å se sønnen lykkes, mener han er enda større.

– Det er alltid artigere med sine egne enn det var med seg selv. Det er utrolig gøy.

Berg-familien har hatt spillere på toppnivå gjennom tre generasjoner.

Harald «Dutte» Berg og broren Knut spilte begge for Bodø/Glimt. Deretter fulgte Haralds sønner Ørjan, Runar og Arild. Nå er det Patrick som fører historien videre.

Fire fra familien har blitt kåret til årets spiller i norsk fotball av VG. Harald vant i 1979, Runar i 1993 og Ørjan i 2000, 2002 og 2003. I 2021 ble også Patrick kåret til årets spiller.

Når Ørjan blir bedt om å kåre den beste spilleren i familien, melder han seg selv og brødrene ut av diskusjonen.

– Der tenker jeg at faderen, selveste Dutte, og Patrick får gjøre opp seg imellom.

Så ser han bort på Runar.

– Vi andre får stille og rolig holde oss i bakgrunnen.